Herold

Ny motorferdselslov skal opp til behandling i Stortinget i 2026.

Partiet Rødt mener at 12 tonn tråkkemaskin er greit – men ikke et el-kjøretøy på 30 kg i Norsk natur?

Ny lov gir en reell mulighet til å oppdatere et regelverk som i dag i stor grad bygger på gamle forestillinger, myter og overtro, heller enn på faktisk dokumentert skade på natur og dyreliv.

Dette leserinnlegget handler ikke om ulovlig motorferdsel med bensindrevne snøscootere med stort skadepotensial, men om hvordan ny teknologi bør håndteres i den nye loven. Loven burde egentlig bytte navn til "All skadelig ferdsel i norsk natur" både med motor og fjellsko.

Jeg har hatt møte med nestleder i Partiet Rødt om denne saken, med fokus på små, stille og skånsomme elektriske kjøretøy på snø. Dette er motorredskaper som veier 20–30 kg og har en toppfart på 15–20 km i timen. Ferdsel med slike kjøretøy er mer skånsom enn både preparering av langrennsløyper og hundespann.

I møtet var Rødt tydelige på sitt politiske standpunkt om at motorferdsel i naturen i utgangspunktet bør begrenses kraftig for å verne natur og dyreliv. Problemet er at dette standpunktet, slik det ble presentert, ikke bygger på dokumenterte fakta, men på subjektive vurderinger om ny teknologi.

Rødts ellers dyktige politiker har aldri vært på skitur i Nord-Norge og har ingen erfaring eller kunnskap om ferdsel i nordnorsk vinterterreng. Røde damesko og leppestift kan være pent det, og Rødt har kloke politikere i mange saker, men standpunktene om motorferdsel og vern av natur i denne sammenhengen henger ikke på greip. I beste fall er de kunnskapsløse og ukloke.

Likevel opplever jeg at vurderingene Rødt legger til grunn ikke bygger på erfaring fra naturen, men på følelser og stor avstand til folk som bor og lever i distriktene. For mange i Nord-Norge oppleves det som direkte provoserende at personer som står på Stortinget i damesko med høye heler og rød leppestift, uten praktisk erfaring med ferdsel i fjellet eller vinterforhold i nord, skal mene noe bastant om hvordan folk i Nord-Norge får ferdes skånsomt i sin egen natur.

Vi i Nord «plages» også av at Oslo-folk som flytter til Nord-Norge for å bli byråkrater, vil bruke Nord-Norge som sin opplevelsespark for naturopplevelser de ikke har i sør, og dermed hindre folk som bor her i å leve frie liv.

Det er kanskje disse Rødt ringer og spør om råd når de skal hente inn kunnskap om motorferdsel i nord, ikke vi som er vokst opp her med naturen fra vi kom til denne jord. Dette angår særlig i Tromsø, hvor Rødts politikere saboterer alt som er privat initiativ, men 12 tonn tunge tråkkemaskiner skal de tillate, slik at alle i Rødt sine byråkrat-venner kan gå langrenn?

Jo mer man stenger folk ute fra naturen, desto større samfunnsproblemer skaper man, både i by og bygd. Det fører til dårligere folkehelse, mer stillesitting og økt skjermbruk, noe som særlig rammer barn og unge sin mentale helse. Å gjøre det enklere å komme seg ut i naturen ved hjelp av stille og skånsom teknologi kan bidra til bedre livskvalitet, bedre psykisk helse og redusert behov for kostbare tiltak for å reparere skadene som følger av et stadig mer stillesittende byliv.

Små el-kjøretøy bidrar også til fysisk aktivitet, frisk luft og økt forståelse for å ta vare på stille natur. Ja, du leste riktig, små el-kjøretøy bidrar til betydelig med bevegelse og fysisk aktivitet og den beste medisin for bedre mental helse!

Det finnes ingen dokumentasjon som viser at små, lette og helt lydløse elektriske motorredskaper på snø forstyrrer natur eller dyreliv i nevneverdig grad. Det er heller ikke forsket på dette, og det finnes ingen faktiske funn som tilsier at slik ferdsel er et problem. Ferdsel med små elektriske motorredskaper er minst like skånsom som ferdsel på ski: samme fart, samme vekt, samme stillhet og samme ro i naturen.

I møtet med Rødt ble det også hevdet at Naturvernforbundet i Finnmark trolig ville være negative til små elektriske kjøretøy på snø. Dette er også en antakelse, ikke et faktabasert argument. Det finnes ingen forskning, ingen dokumenterte erfaringer og ingen kunnskap som viser at denne typen ferdsel forstyrrer natur eller dyreliv i nevneverdig grad. Fordi denne nye teknologien aldri har vært testet i stor skala i Norsk natur.

Det som gjør Rødts standpunkter ekstra oppsiktsvekkende, er at partiet aksepterer bruk av tråkkemaskiner på 8–12 tonn til preparering av skiløyper, selv om disse motorredskapene slipper ut eksos, lager betydelig støy og legger igjen store mengder skismøring og annen forurensning i naturen. Samtidig anses små, helt lydløse elektriske motorredskaper på 20–30 kg som problematiske av partiet Rødt. Begge er motorredskaper, men Rødt vil behandle dem totalt forskjellig i ny motorferdselslov. Dette henger ikke på greip av Partiet Rødt.

Det er like ulogisk som å tillate en traktor på åtte tonn med stor dieselmotor på veien, men samtidig forby en el-sykkel. Begge er kjøretøy. Begge er transportmidler. Likevel vurderes de helt ulikt, ikke basert på faktisk belastning på naturen, men på tradisjon og personlige preferanser. Fordi det sitter en bonde på Stortinget for Partiet Rødt som liker traktor og ikke liker el-sykkel, blir traktoren akseptert, mens el-sykkelen problematiseres. Når politiske vurderinger gjøres på denne måten, handler det ikke om naturvern, men om smak, følelser og ideologi, ikke om fakta eller reell påvirkning på naturen.

Sett opp mot det som i dag er fullt lovlig ferdsel i naturen, som organiserte gruppeturer med DNT, preparering av langrennsløyper med tunge tråkkemaskiner og bruk av hundespann, framstår små elektriske kjøretøy på egne løyper i snøen som den klart mest skånsomme ferdselsformen. Dette gjelder støy, forstyrrelse av dyreliv, det er ingen slitasje på terreng og ingen miljøpåvirkning ved bruk. Små el-kjøretøy er mer skånsomme enn langrenn, og langt mer skånsomme enn hundespann.

Hundespann er i dag fullt lovlig i norsk natur, til tross for at de skaper betydelig støy, uro og konflikter i mange bygder. Hundene bjeffer, jager og skremmer vilt, og det forekommer også at hunder tar livet av dyr på beite. Dette er godt kjent for folk som bor i områdene der dette foregår. Likevel regnes hundespann som uproblematisk ferdsel fordi det defineres som tradisjonelt friluftsliv, tross alt stress og uro det skaper.

Flere hundre små, helt lydløse elektriske kjøretøy på snø vil aldri komme i nærheten av å være like forstyrrende eller konfliktskapende som ett hundespann. Når slike kjøretøy likevel pekes ut som problemet av partiet Rødt, handler det ikke om naturvern, men om hva man liker og ikke liker.

Produksjon av klær og utstyr til tradisjonelt friluftsliv, kombinert med all bilbruken som ofte kreves for å utøve denne typen ferdsel, vipper i realiteten tradisjonelt friluftsliv over på minussiden når man vurderer samlet miljøpåvirkning. Det smerter nok for mange at hele bildet er i ferd med å bli snudd.

Hvor mange tusen liter drivstoff har gått med for å lage TV-programmene med Lars Monsen? Hvor mange millioner liter drivstoff har alle som er sett på Lars Monsens programmer brukt for å komme se ut på tur, inspirert av Lars Monsnen? Hvor mange tusen liter drivstoff brukes for å drifte hundespannløp?

Lars er ingen syndbukk eller en som skal henges ut, men poenget er bare i synligjøre at "ekte friluftsliv" ikke er miljøvenlig og bidar til stor skade og forrurensing. Det er dobbeltmoralen når det kommer til vern av natur som angripes ikke Lars eller andre som er glad i turlivet.

Dette aksepteres som innenfor, så lenge det gagner det som kalles «ekte friluftsliv». Samtidig ønsker Partiet Rødt og Naturvernforbundet å begrense ny teknologi som i praksis er langt mer skånsom. Er det en grunn til at Lars Monsen aldri filmer hvor mye drivstoff som forbrukes i de fine TV-programmene han har laget?

Sannheten bidrar til å synliggjøre en side av «ekte friluftsliv» som ikke er så «pen» å vise fram. Nemlig at bak alt dette smøres hele «friluftslivet» av drivstoff på tanken på bilen, i utstyr som produseres til friluftsliv og på primusen. Alt er lov, fordi det er tradisjon og ekte friluftsliv. Samtidig ønsker partiet Rødt og friluftslivets helter å begrense teknologi som er mer skånsom, mer miljøvennlig og 100 prosent resirkulerbar?

De neste 5–10 årene vil dette bildet bli snudd fullstendig. Ny teknologi vil være mer skånsom enn ferdsel til fots med fjellsko i sårbar natur. Det er fullt mulig at det i framtiden er folk med fjellsko som lager gjørme, slitasje og erosjon som Statens naturoppsyn må følge opp fra helikopter, mens de som tar i bruk stille, lette teknologiske løsninger er de som ferdes mest skånsomt.

Derfor er min direkte utfordring til Naturvernforbundet og Partiet Rødt klar: Hva mener dere konkret om små elektriske kjøretøy på snø i "nærmiljømark, ikke nasjonalparker eller sårbar natur"?

Hvilken forskning bygger disse standpunktene på?

Hvilke fakta, målinger eller dokumenterte erfaringer viser at denne typen ferdsel er skadelig?

Hvis man er imot noe man ikke har kunnskap om, bør man bidra med forskning på hvilke aktiviteter som faktisk forstyrrer naturen mest, ikke bygge standpunkter på utdaterte holdninger og forestillinger fra 80-tallet. Kanskje burde loven heller handle om det den faktisk burde handle om: all skadelig motorferdsel i naturen.

I 2026 bør små elektriske kjøretøy på snø likestilles med oppkjøring av langrennsløyper, og turkjøring i organisert virksomhet bør være lov. Det er mer ærlig, mer kunnskapsbasert og langt mer i tråd med virkeligheten i nord.

2026 er ikke 1986. Nå må motorferdselsloven bygge på fakta, ikke myter og subjektive følelser og frykten for teknologi fra 80 tallet.

Gi folk, særlig ungdom mulighet til få helt elektriske naturopplevelser - med små og stille el-kjørety i nærmiljømark.

Håvard Nordgård