Herold

Den norske vinteren er i stor endring som følge av klimaendringene, sier ekspert.

Desember er på vei til å bli den mildeste noen sinne. Til nå har den vært våt og mild i hele Sør-Norge. Natt til mandag ble det satt ny rekord.

– Blindern har hatt den mildeste desembernatten som er målt. Det ble aldri kaldere enn 6,9 grader (kl. 19). Den gamle rekorden var 6,7 grader 20. desember 2015, sier klimaforsker Jostein Mamen til NTB.

Klimaforsker Bjørn Hallvard Samset i Cicero sier at varmen er et tydelig symptom på klimaendringer.

– Dette er som forventet. Global oppvarming går raskt over hele verden, men den går raskere i nord, den går raskere på land og raskere om vinteren, sier Samset til Nettavisen.

Dermed vil den norske vinteren merke størst effekt av klimaendringene.

Godt dokumentert

Han poengterer at den menneskeskapte klimaendringen er svært godt dokumentert. Han har selv skrevet boken «2070 – alt du lurer på om klimakrisen, og hvordan vi kan komme oss forbi den» som handler om nettopp dette.

– Det er 450 sider som er kortversjonen av alle faktaene vi vet om klimakrisen. Det er mye kunnskap om temaet, sier han.

– Vi har gode målinger for hvordan vintrene i Norge har vært i hundrevis av år bakover i tiden. Vi vet hvor mye det varierer fra år til år. Vi ser at de forholdene vi opplever nå, i gjennomsnitt, er godt utenfor hva man kunne ha forventet uten menneskeskapte klimaendringer, sier han.

Slik blir juleværet på Hedmarken: – Det ser ganske trist ut

I Norge vil vi fremdeles oppleve kalde vintre, men de blir mer sjeldne.

– Vi har kommet over grensa fra en desember der det som regel kommer snø i lavlandet, til en desember der det som regel vil komme regn, sier Samset.

Store variasjoner

Samset sier at klimaendringene vil fortsette i flere tiår fremover, og det vil bli varmere. I Norge har vi store variasjoner i været. Nettopp derfor er det også vanskeligere å se klimaendringene, i motsetning til områder av verden der været er mer stabilt og klimaendringene blir synlige fortere.

I Norge vil vi fremdeles oppleve kalde vintre, men de blir mer sjeldne.

Samset sier at selv om klimaendringene kan oppleves positivt, med mindre kulde og mindre snø, mindre snømåking og mindre glatte veier, så er det globalt et kjempeproblem.

– Det største problemet er at vi har vent oss til et spesielt klima, og vi er nå i rask endring bort fra det klimaet, sier Samset. I Norge kan vi tilpasse oss ved å dimensjonere kloakksystemene for mer nedbør og bygge slik at vi unngår vanninntrengning i hus ved de flere og større flommene som vil komme. Globalt vil klimaendringer kunne skape problemer med matproduksjonen, og mange land har ikke de samme ressursene til å møte utfordringene som Norge har.

Artikkelen fortsetter under værmeldingen.

Embed Værmelding generell

Ingen andre alternativer

– Men hvordan vet dere at dette er menneskeskapt og ikke naturlige svingninger?

– Det spørsmålet har klimaforskningen jobbet med siden 70-tallet. Først er det viktig å si at den norske vinteren er en liten del av et større bilde. Vi har god kontroll på hvordan klimaet utvikler seg. Vi har fulgt det nøye de siste 150 årene. Vi har også god kontroll på utviklingen de siste tusen årene og etter hvert også de siste millioner årene. Det vi vet helt sikkert, er at vi nå historisk sett opplever en kjempestor endring, sier Samset.

– Det blir varmere og våtere. Det vet vi for det er målbart. Den endringen må ha en forklaring. Vi har gått gjennom hvilke faktorer som kan ha påvirket klima. Det er ikke endringer i Sola. Det har vi sjekket. Den eneste endringen vi ser, er at drivhuseffekten, som holder jorda varm i utgangspunktet, har blitt sterkere. Årsaken er mer CO2 i atmosfæren. Hvorfor det? Fordi vi brenner olje, kull og gass og på den måten sluppet fri store mengder CO2 i atsmosfæren, sier Samset.

Klar tendens

Da HA skrev om juleværet. tidligere denne uka, snakket vi med den lokale væreksperten Eiliv Sandberg. Han har samlet data på snødybden på Nes de siste 60 årene.

– Fra 1960-tallet og utover mot 1990 var det jevnt over bra med snø på julaften, og bare noen få julaftener var snøfrie. Fra rundt 1990 og fram til i dag har snømengden variert betydelig år for år, men jevnt over blir det mindre snø på julaften, forklarer Sandberg.

– Så er det alltid noen år som «stikker seg ut». For eksempel var jula i 2023 snørik med 30 centimeter på julaften. Fortsettelsen av denne perioden huskes av mange. På nyåret 2024 ble det vinter med god is på Mjøsa en kort periode. Nå om dagen ligger vanntemperaturen på fire grader i en meters dybde på Koigen i Hamar.