Herold

Kommunestyret i Rana har nå vedtatt hva som skal sendes ut på høring i oppvekststruktursaken. Utdanningsforbundet Rana kan og skal ikke peke på hvilke skoler og barnehager som skal legges ned eller ikke, Dette er det de folkevalgte i kommunestyret som skal, etter høringsprosessene om oppvekststruktur, skolekretsgrenser og barnehagevedtekter. Vi har allikevel klare synspunkter på hva som er viktig for barn, elever og lærere i barnehage og skole.

Bakteppet er vanskelig å se bort fra: I skoleåret 2018-19 (Rana U var vedtatt og halvveis i gang, med Gruben U flyttet til Mo U) var det 3.078 grunnskoleelever i Rana. Ved skolestart i høst var det 2661. Altså 418 færre elever i grunnskolen siden forrige struktursak. Til neste høsts skolestart er det minst 110 færre elever enn dette igjen. Så langt er ingen lærere i skole- eller barnehage sagt opp av arbeidsgiver, men atskillige har selv sagt opp og funnet seg annet arbeid.

7 av 10 skoler i Rana kommune brøt høsten 2024, minstenormen for lærertetthet. Denne er ofte kalt lærernormen, noe vi mener er misvisende da det ikke er en norm, men et minimum av det som skal til for å drive en skole i nærheten av forsvarlig. Var dette merforbruk? Nei, det var underbudsjettering, som politikerne løste med en ekstrabevilgning. Så viser det seg at da GSI-tallene (Grunnskolens informasjonssystem) fra oktober 2025 var klare, samme dag som kommunestyret vedtok hva som skulle ut på høring, viser de at for tredje år på rad, brytes minstenormen ved Rana Ungdomsskole. 4,3 stillinger mangler for å oppfylle minstenormen der. Bemanningsnormen i barnehage og minstenormen er ikke tilstrekkelig til å gi et godt nok tilbud til de som står i fare for å havne i utenforskap heller ikke resten av elevene i klassen. I barnehagen må bemanningsnormen gjelde i hele åpningstiden for å gi et forsvarlig pedagogisk tilbud.

Det som må ligge til grunn er at minstenormen og bemanningsnormen, ikke kan være målet. Det må være en større andel lærere slik at barnehagebarn og elever blir ivaretatt og lærerne har en god arbeidsdag hvor de rekker over arbeidsoppgavene og å se alle. Dette er grunnleggende hvis man skal klare å rekruttere og beholde fagpersonale. Gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA) er ikke det som burde gjelde som målestokk. De reelle behovene i skole og barnehage er målestokken som bør benyttes. I skolen er det de mest sårbare som får svi når eksempelvis SEIRE må begrenses eller fjernes av økonomiske hensyn.

Det er langt større utfordringer for elever og barn i dag, noe som krever flere hender, hoder og sterke faglige miljøer i skole og barnehage, ikke færre. Lærerne i skole og barnehage må ha tid nok til å se hvert enkelt barn og elev, noe som vanskeliggjøres hvis man i skolen skal ha størst mulige klasser og i barnehagen ikke har nok voksne til stede i hele åpningstiden. Lærerprofesjonen innebærer en særlig høy grad av relasjonsbygging til unge og foresatte, og for å si det enkelt, flere elever er veldig mange flere relasjoner som skal bygges.

I barnehagene er bemanningsutfordringene allerede krevende. Det er ikke nok om vi klarer å rekruttere alle nyutdannede til barnehagene, vi er nødt til å få mange av de 18.000 utdannede barnehagelærerne, som har forlatt yrket, til å komme tilbake til barnehagene. Dette med bakgrunn i at i hele Norge var det bare 1.497 stykker som møtte til studiestart ved barnehagelærerstudiet, en nedgang på over 50 % på 3 år.

Løsningen:

· Øk bemanningen

· Hvis bemanningen ikke økes, må åpningstiden kortes inn, til det er pedagogisk forsvarlig bemanning i hele åpningstiden

· Øk lønna, herunder må lønn for kompetanse på plass

Den for lave bemanningen i barnehage, fører til økt slitasje og økt sykefraværsandel. I snitt ligger eksempelvis sykefraværet for ansatte i barnehage på 9,5 %, mot 5,8 % i gjennomsnitt for alle yrkesaktive.

For skolen er det et uttalt mål at skolen skal bli mer praktisk. Praktiske innhold i fag krever mer ressurser for å lykkes og dette forutsetter nok hender i skolen, ikke en bemanning på minstenorm.

Barnehage- og skolelærerne er den viktigste faktoren for å lykkes. Skole- og barnehagebyggenes standard er nok ikke like viktige, men de må ha en standard, som ikke går ut over læringsmiljøet, og arealkravene kan ikke fravikes. 2 m2 pr elev hvis grupperom er i umiddelbar nærhet og 2,5 m2 pr elev hvis ikke. I tillegg skal læreren ha en ikke spesifisert plass i klasserommet og 6 m2 kontorplass. Innredning i klasserommene må trekkes fra, slik at elevenes tilgjengelige areal er reelt. Byggene må også være funksjonelle i forhold til de økende kravene til håndtering av spesielle behov og det må være rom tilgjengelig for sensitive samtaler.

Pedagogikken i skolen har endret seg og kommer til å endre seg fremover. Bygningsmessige begrensninger fører til svekkelse av pedagogikken og mer praktisk opplæring krever mer areal og flere lærere.

17.000 barnehagelærere har valgt å jobbe med andre ting enn barnehage og 40.000 skolelærere har gjort samme vurdering. I stor grad handler dette om arbeidsforhold og muligheten til å lykkes i jobben med det viktigste vi har. Skal noen av disse lokkes tilbake til de pedagogiske yrkene, er en positiv endring av arbeidsmiljø en viktig faktor.

Ved endringer i oppvekststruktur, må Rana kommunes administrasjon, i samarbeid med fagforeningene og de ansatte, ta hensyn til de menneskelige og emosjonelle kostnadene ved endringer. For noen er det å endre arbeidssted helt uproblematisk, for andre kan det være det som gjør at en «skifter beite». Her må man forvente og forutsette at administrasjonen har tatt lærdom av tidligere prosesser.

For oss er det viktig at kommuneadministrasjonen og politikerne er klare over at sammenslåing av skoler har kostnadsfaktorer knyttet til menneskelige kostnader, samt større administrative kostnader for å få en sammenslåing til å bli så skånsom som mulig, både for ansatte og elever. Personellkostnader vil komme, i forbindelse med administrasjon og tilrettelegging. Sammenslåing av skoler og barnehager krever ekstra administrativ innsats for å planlegge og gjennomføre omstillingen. Dette innebærer prosjektledelse, personalledelse og kommunikasjon. Da kan det tenkes at høsten 2026 er optimistisk? At kommunestyret bevilget 1 million til dette, så fremt det blir strukturendringer, er et tegn på noe lærdom er tatt, men det vil bli svært krevende.

Menneskelige kostnader handler om hvordan endringen påvirker de ansatte, elevene og samfunnet/ stedet de kommer fra. Ikke alltid kan dette måles økonomisk, men det kan ha langsiktige effekter for både trivsel og arbeidsmiljø. Det må anerkjennes at noen skoler og noen barnehager har vært på blokka i mange år, og det er ikke rart om det oppstår motstand mot endring. Det kan være usikkerhet for hva som skjer med deres jobb, eller sterk tilknytting til egen skole. Denne motstanden kan føre til stress, høyere kostnader i form av sykefravær eller at ansatte ikke blir værende i stillingene sine. Det er også viktig å tenke på at når enheter slås sammen, må det utvikles en ny felles kultur. Det må det jobbes med, og det må være en del av skolen og barnehagens utviklingsarbeid som skal forankres i hele personalet, et sånt arbeid tar tid. Det kan ta mange år å bygge en felles kultur.

Ved de skisserte endringene i oppvekststruktur, vil det uansett alternativ, være en økning i elever som må ta skolebuss. Her har skolene ansvar for at dette foregår på en trygg måte og ressurser til å sikre dette må tas med.

Barn og unge er fremtidens viktigste ressurs. De må få sjansen til å lykkes og det må være tilstrekkelige ressurser til å la dem bli de beste utgavene av seg selv.

*Espen A. Hagen, *Leder Utdanningsforbundet Rana, Mo i Rana