Herold

Stavern mister stemmen sin. Når/hvis Stavern bibliotek flyttes ut av sentrum og opp til Brunla ungdomsskole, er det ikke bare en praktisk omplassering. Det er et alvorlig inngrep i byens hjerte, i fellesskapet – og i tilgjengeligheten for dem som trenger biblioteket aller mest.

Det er ingen tvil om hvem rammes først. Det er de eldre. De som går dit jevnlig, som har biblioteket som møteplass, kunnskapskilde og sosial arena. Mange av dem har ikke bil. Mange har begrenset mobilitet. Å «ta turen opp til ungdomsskolen» er ikke et nøytralt valg – det er en barriere. Et hinder. I praksis et nei.

Ja, barn og unge får et nærbibliotek. Det er bra. Men det skal virkelig ikke skje på bekostning av hele byens fellesskap. Et bibliotek er ikke et klasserom med hyller. Et bibliotek er et offentlig rom. Et lavterskeltilbud. Et sted der generasjoner møtes – i sentrum av byen.

Stavern er ikke bare et boligområde. Det er en levende kystby, et kultursted, et turistmål. Et sted der folk forventer mer enn stille gater og tomme lokaler. Et synlig bibliotek i sentrum signaliserer liv, kunnskap, åpenhet og identitet. Å flytte det bort er å gjøre byen fattigere – både kulturelt og sosialt.

Det mest tragiske er at dette fremstilles som den eneste løsningen. Det er det ikke. Biblioteket burde utvides, ikke forvises. Utvikles, ikke gjemmes bort. Styrkes som møteplass, arrangementsarena og kunnskapssenter – midt i byen, der folk faktisk er.

Å flytte biblioteket ut av sentrum er kortsiktig økonomi og langsiktig tap. Tap av byliv. Tap av tilgjengelighet. Stavern fortjener bedre. Eldre fortjener bedre. Byen fortjener et bibliotek som er synlig, tilgjengelig og levende.

La biblioteket være i sentrum. Stavern er en by – ikke bare et punkt på kartet.