EU-toppmøtet har klart å enes om en låneavtale for å støtte Ukraina med 90 milliarder euro, sier EU-president Antonio Costa.

Ukraina-støtte

Enige langt på natt

EU-toppmøtet har klart å enes om en låneavtale for å støtte Ukraina med 90 milliarder euro, sier EU-president Antonio Costa.

Kort fortalt

EU har godkjent en låneavtale på 90 milliarder euro til Ukraina for 2026-2027.

Beslutningen ble tatt etter lange forhandlinger på EU-toppmøtet.

Ungarn, Slovakia og Tsjekkia trenger ikke være garantister for lånet.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

- Vi har en avtale. Beslutningen om å stille 90 milliarder euro til rådighet til støtte for Ukraina for 2026–2027 er godkjent. Vi forpliktet oss. Vi leverte, skriver Costa på X. 90 milliarder euro tilsvarer omkring 1000 milliarder kroner.

Costas kunngjøring kom like før klokken 3 natt til fredag.

Like etter uttalte Tysklands forbundskansler Friedrich Merz seg. Han sa at lånet er «et klart signal» til Russlands president Vladimir Putin.

- Dette er et klart signal fra Europa til Putin. Denne krigen er ikke verdt det, skriver Merz på X.

Enstemmighet

EU-toppmøtet satt samlet hele torsdag og langt inn i natt til fredag før enigheten kom. To løsninger ble diskutert: Enten bruk av russiske midler som ligger fryst i europeiske banker, eller å ta opp et felles EU-lån.

Det første alternativet møtte motstand fra Belgia, der mesteparten av de russiske pengene befinner seg. Landet frykter russisk gjengjeldelse om pengene tas i bruk.

Alternativ nummer to – å gi Ukraina et lån på 90 milliarder euro, ble redningsplanken. Dette krever imidlertid enstemmighet, og Ungarn hadde tidligere sagt blankt nei til et slikt lån. Men til slutt gikk det etter at Ungarn, sammen med Slovakia og Tsjekkia, ikke trenger være garantister for EU-lånet.

- Dette var en enstemmig avgjørelse, uttaler Merz.

Frankrikes president Emmanuel Macron utdypet og sa at beslutningen om lån til Ukraina var enstemmig, men at tre land reserverte seg.

- Orban fikk det som han ville: Ingen reparasjonslån. Og EU-handling uten deltakelse far Ungarn, Tsjekkia og Slovakia, sa en EU-diplomat til Reuters natt til fredag.

Etterpå uttalte også Ungarns statsminister Viktor Orban seg.

- Den gode nyheten er at vi holder oss unna dette, sa Orban.

- Dette er tapte penger, sa han videre om midlene som EU stiller til rådighet.

Russisk kompensasjon

Avtalen går blant annet ut på at EU fortsatt beholder de fryste russiske midlene til Russland har gitt Ukraina kompensasjon for krigen. Ukraina trenger ikke betale tilbake lånet til EU før landet har mottatt russisk kompensasjon, ifølge Merz.

Hvis Russland ikke gjør opp for seg etter krigen, blir de fryste russiske midlene brukt for å dekke lånet som EU har gitt til Ukraina, forklarer Merz videre.

Uten ny finansiering ville Ukraina ha risikert å gå på et underskudd på 45–50 milliarder euro neste år.

Ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) trenger Ukraina nærmere 140 milliarder euro de to neste årene. I tillegg til de 90 milliarder euroene som EU dekker, skal land som Norge, Storbritannia og Canada stå for resten.

Både Canada og Storbritannia har i tillegg gjort det klart at de vil gi fryste russiske midler til Ukraina.

Belgisk frykt

EU-diplomater hadde jobbet døgnet rundt de siste dagene for å finslipe en tekst som er spiselig for Belgia. Men Belgias statsminister Bart De Wever bøyde ikke av.

Belgia fryktet russiske gjengjeldelser og hadde krevd omfattende økonomiske garantier fra de andre EU-landene for å si ja til bruk av fryste russiske midler.

Russland hadde på sin side advart om et «juridisk mareritt» dersom EU rører deres penger. Torsdag kunngjorde den russiske sentralbanken at den går til søksmål i det russiske rettssystemet mot europeiske banker som har fryst russiske penger.

- Belgia kommer ikke til å akseptere en løsning der vi bærer både ansvaret og risikoen, slo De Wever fast på vei inn til toppmøtet.

Etter at enigheten ble kunngjort natt til fredag, sa De Wever at EU-lederne har unngått «kaos og splittelse».

- Vi står fortsatt samlet, sa statsministeren.

Tap av ære

Om EU-lederne ikke hadde greid å samle seg om ett av alternativene, ville det ha betydd et smertelig tap av ære for EU. Mange ville da ha gitt USAs president Donald Trump rett i at EUs ledere er svake og uten handlekraft.

For Ukraina ville det ha vært enda verre.

President Volodymyr Zelenskyj dro egenhendig til Brussel torsdag for å understreke alvoret i situasjonen.

Ukraina risikerer å gå tom for penger i april. Det vil gå kraftig ut over deres evne på slagmarken og mulighet til å produsere livsviktige våpen, som droner, var budskapet hans.

– Putin forstår at uten penger blir vi svakere og mer sårbare. Og det er soleklart at da vil han definitivt ikke ønske en diplomatisk løsning eller noen dialog. Hva kommer Europa, USA og alle andre gjøre da? sa han.

Costa utelukket havari

Også EU-lederne var preget av stundens alvor da de ankom toppmøtet torsdag morgen.

– Det handler om enten penger i dag eller blod i morgen. Og da snakker jeg ikke om Ukraina, men om EU, sa Polens statsminister Donald Tusk.

EU-president Antonio Costa avviste på sin side muligheten for at forhandlingene havarerer.

- Vi kommer ikke til å forlate toppmøtet uten en avtale på plass. Punktum, sa Costa.

Senere natt til fredag sa Macron at det kommer til å bli nyttig å kunne snakke med Putin igjen, og at europeerne og ukrainerne bør enes om et format der dette lar seg gjøre.