Herold

Dikemark forfaller foran øynene våre. Ikke i stillhet, ikke i uvisshet – men i full offentlighet, etter år med varsler, møter, planer og utsettelser.

Når Oslo universitetssykehus avvikler sin siste drift i 2026, står vi igjen med et av Askers viktigste kulturmiljøer i kritisk tilstand.

Spørsmålet er ikke lenger hva som bør gjøres. Spørsmålet er om det allerede er for sent.

Byggene forfaller: Bruker 18 millioner på strøm i året

Bare det siste året har Venstre forsøkt alt.

Vi har tatt direkte kontakt med politikere i Oslo for å be om fremdrift i arbeidet med en områdeplan. Vi har forsøkt dialog med grunneiere.

Da ingenting skjedde, varslet vi offentligheten gjennom en helside i Klassekampen, der vi ba Oslo kommune ta ansvar for forfallet – og advarte om et mulig tap på opptil en halv milliard kroner i tomteverdi dersom passiviteten fortsatte.

Parallelt har vi brukt de formelle kanalene i Asker kommune: sendt innspill til kommuneplanens arealdel (sammen med MDG, Rødt, Sp, INP og Pp) og lagt press der vi faktisk har virkemidler.

Dette er ikke et hastverk. Det er resultatet av lang tålmodighet som nå er brukt opp.

Venstre i Asker har i mange år arbeidet for å finne en realistisk løsning for Dikemark. Det som har blitt stadig tydeligere, er at uten en økonomisk bærekraftig modell vil de vernede bygningene tape. Det er realiteten vi nå forholder oss til.

Derfor har vi vært helt tydelige på én ting: Skal Dikemark reddes, må økonomien henge sammen. Det gjør den ikke i dag.

En mulig løsning Venstre (med Høyre, Frp og KrF) har fått et enstemmig kommunestyre i Asker med på, er å utrede flytting av fremtidig boligutbygging inn på teigene der de gamle sykehusbyggene står. Ved å legge boligvolumene i randsonen av den vernede bebyggelsen kan vi skape en økonomisk modell som faktisk gjør det attraktivt å kjøpe, rehabilitere og bruke byggene – ikke la dem råtne.

Dette handler ikke om å bygge ned kulturarv. Det handler om å redde den.

For oss i Asker spiller det ingen rolle om det er Oslo kommune eller OUS (Oslo universitetssykehus) som eventuelt tjener penger på dette. Det vi bryr oss om, er om Dikemark overlever. Om bygningene står der om ti år – i bruk, med liv, arbeidsplasser og boliger – eller om de står som et monument over politisk unnfallenhet.

Kanskje er det allerede for sent for Oslo kommune å hente ut den verdien som lå der. Kanskje har nølingen kostet mer enn noen vil innrømme. Det gjenstår å se hva utredningen Asker kommune nå skal gjøre, faktisk viser.

Men én ting er helt klart: Asker er ferdig med å vente.

Vi har nå tatt i bruk det sterkeste virkemiddelet vi har – arealpolitikken. Kommunen som eier planen, eier også retningen. Dersom det ikke kommer et troverdig initiativ fra grunneierne, vil Asker bruke den makten vi har til å styre utviklingen slik at Dikemark ikke blir et mausoleum på vår vakt.

Vi håper fortsatt på samarbeid. Men vi er klare til å handle.

Sitat Dikemark

Unge vil ha klassisk stil: – Ikke bygg «Lego-blokker» her

Selger 70 mål: Markedsverdi opp til 250 millioner kroner

Dikemark utvikles: Planlegger 1.000 nye boliger her

Alle ønsker at Dikemark skal selges, men ingenting skjer. Nå trues bygningene av forfall

Se bildene av forfallet på Dikemark