Herold

De siste dagene har Dalane og Sokndal stått ansikt til ansikt med naturkrefter som minner om hvor sårbare lokalsamfunnene er.

Men midt i vannmassene, isolerte hjem og oversvømte kjellere, har man sett det aller fineste en bygd har å by på: En urokkelig vilje til å stille opp for hverandre.

Det er mange år siden flommen har herjet så voldsomt i Sokndal som denne uken. For mange har det vært tøffe dager preget av stor usikkerhet. Butikker, kafeer og næringsdrivende har sett livsverkene sine bli fylt av vann. Beboere på Øyno har opplevd å bli fullstendig isolert fra omverdenen, og mange har måttet kjempe en iherdig kamp mot vannet i sine egne kjellere. Det skaper et styr og en bekymring som setter dype spor i et lokalsamfunn.

I slike stunder trenger en kommune trygg styring, og ordfører Bjørn-Inge Mydland har i løpet av denne uken blitt flommens ansikt utad. Gjennom utallige intervjuer i riksdekkende TV, radio og aviser har han stått støtt. Han har svart ærlig, direkte og uten å legge skjul på alvoret eller sin egen bekymring. Det har vært en trygghet i seg selv å ha en leder som er så synlig og tilgjengelig døgnet rundt. Sammen med den øvrige kriseledelsen har han utført jobben til punkt og prikke.

Men en ordfører kan ikke kjempe mot flommen alene. Den virkelige kraften ligger i menneskene som bor i distriktet. Det er grunn til å rette en stor takk til alle som har bidratt til å sikre tryggheten for unge, eldre og de som har hatt det vanskeligst. Betydningen av gode naboer som dukker opp med pumper, venner som bærer unna varer fra butikkhyller, og folk som bare stikker innom for å høre om alt går bra, kan ikke overvurderes. I Sokndal har man nok en gang vist at når det kreves, så stiller folk opp.

En spesiell takk går til brannvesenet. De har nok en gang bevist at de er så mye mer enn bare brannslukkere. De har vært de virkelige redningsmennene i denne situasjonen. Med båt og spesialutstyr har de fungert som en livslinje for de isolerte på Øyno. De har fraktet folk til og fra, levert livsviktige medisiner og løst utfordringer på strak arm. Deres «altmulig-kunnskap» og ro i krisetider er en av regionens viktigste ressurser.

Været er det lite man får gjort noe med. Normalt skulle det vært et snev av vinter nå, men i stedet er det ti grader og gode vekstvilkår for snøklokker og krokus. Mens Sokndal kommune og NVE er i dialog om en flomtunnel som kan lede de heftigste vannmassene bort, går livet videre. Men tiden går, og flisespikkeri må ikke få stoppe det videre arbeidet. Denne ukens hendelser har vist med all tydelighet at tiltak er helt nødvendig.

Samtidig er det vanskelig ikke å legge merke til regjeringens fravær. Hadde dette skjedd et annet sted i landet – litt nærmere regjeringskontorene – ville nok en statsråd for lengst ha dukket opp for å se herjingene og lytte til lokalbefolkningen. Så langt har ingen kommet.

Var kanskje ikke flommen i Sokndal stor nok for Oslo?

Når vannet nå etter hvert trekker seg tilbake, sitter lokalsamfunnet igjen med mer enn bare ryddejobben. Man sitter igjen med vissheten om at det bor folk i disse kommunene som ikke lar noen bli stående alene når flommen kommer. Takk til hver og en som har bidratt. Innsatsen har gjort en utrygg uke betraktelig tryggere.