Når alkoholen blir et tema man tør å ta opp, mister den litt av makten.

Debatt

Ikke overse elefanten i rommet i julen

Når alkoholen blir et tema man tør å ta opp, mister den litt av makten.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

For mange voksne er alkohol en naturlig del av julefeiringen. En øl til matlagingen, en akevitt etter ribba, et glass vin under gaveåpningen.

Som oftest går det helt fint – men drikker du slik at du forandrer deg, kan alkohol ende opp med å bli elefanten i rommet på julaften.

90.000 barn i Norge vokser opp med en mamma eller pappa som har så store utfordringer med alkohol at det påvirker hverdagen deres. Samtidig er det langt flere barn som opplever at foreldrene drikker for mye en gang iblant.

I julen drikker vi nordmenn enda mer enn ellers i året, og ofte i settinger der barna er med. Selv om det ikke nødvendigvis dreier seg om direkte fyll, ender alkoholen opp som elefanten i rommet i mange familier – den alle ser, men ingen snakker om.

Barn merker at de voksne forandrer seg lenge før de voksne selv gjør det. En stemme som blir høyere, enda mer latter, og en klem som varer litt for lenge. For et barn kan slike små tegn bety at noe er i ferd med å skje.

For barn som har erfaring med at mor eller far endrer seg når de drikker, kan høytider som julaften være forbundet med uro og stress – lenge før noe faktisk skjer, fordi kroppen går i beredskap.

Det de reagerer på er ofte ikke alkoholen i seg selv, men at den voksne plutselig blir en annen.

Og om elefanten i rommet blir så stor at stemningen blir dårlig, og ingen setter ord på det, skjer det noe i barna. Den rungende stillheten er ofte det mest skremmende.

Da kan fantasien ta over, og barna kan tro at det er de som har gjort noe galt. Det kan også gi en følelse av skam. For hvis det er så ille at du ikke kan si det, så er det i alle fall ille.

Å sette ord på elefanten i rommet kan virke dramatisk for voksne. Men for barnet er det ofte en enorm lettelse. Noen blir rolige, andre gråter, ler eller tuller. De slipper ut følelsene de har holdt inne, og det er et tegn på trygghet.

Når voksne tør å anerkjenne det vanskelige, viser de barnet at det ikke er alene om å se det som skjer. Når alkoholen blir et tema man tør å ta opp, mister den litt av makten.

For elefanten i rommet blir bare større og nifsere når vi later som den ikke finnes. Når noen endelig ser den, blir den litt mindre farlig. Ikke borte, men håndterbar.

Så hvis du ser elefanten i rommet i julen, ikke overse den.