Prøysens jul
Plus
Det var i 1951 at Nils Johan Rud, redaktør i Magasinet for alle, spurte Alf Prøysen om å skrive en ny julesang, men «han måtte forsøke å bringe jula ned fra himmelen til ei grå stue». Ingen lett oppgave, men Prøysen greidde det. Han omplantet en 2000 år gammel legende fra Midt-Østen til ei husmannsstue i Ringsaker, slik at vi tror på det – også i dag. Ja, vi ikke bare tror på det, vi blir grepne og tankefulle når vi hører Prøysens varme stemme. Med enkle ord bygger han, akkurat som stjerna, ”ei bru immilla seg og himmel’n og ei krubbe og ei ku”.
Både juleevangeliet og «Julekveldsvisa» begynner med den ”fyste gongen som julestjerna brann”. Prøysen setter så sin fortelling inn i et evighetsperspektiv ved å forsikre oss om at ”sea har a brønni i alle verdens land”. Hver gang et barn blir født ”er stjerna like stor – du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor”. Ikke over spiret til ei kirke, ikke over kuppelen på en moské eller over søylene i et tempel, men over taket der jordmora bor. Hun kjenner ingen landegrenser eller religionskiller. Jordmora er livets hjelper og forsvarer, enten hun bor i Ringsaker eller Rwanda.
Men hvem var Jordmor-Matja? Navnet Matja finnes i flere Prøysen-tekster. Bestemora het Matja, hun var budeie og visstnok snill som dagen lang. Jordmor-Helga (Helga Johansen), som hadde tatt imot Alf da han ble født, bodde ikke så langt fra husmannsplassen Prøysen. Hun kunne nok også ha vært modell. Det samme kunne mora, Julie, ha vært. Jordmor-Matja representerer nok alle de kloke kvinnene Prøysen hadde møtt i livet. For hun hadde rett, Julie, da hun på sine gamle dager sa: «Hæin har skrivi om oss æille. Akkurat som vi er.»
Tenk om vi igjen kunne ha ”vøri fire år i romjul’n, og kjint ei jente som var nesten fem”, slik Prøysen skriver om i visa «Romjulsdrøm». Denne vakre drømmen er ikke bundet til verken tid eller sted, men ”klokka skulle vara midt på dagen, og vægen skulle vara lett å gå”. Her skildrer Prøysen visjonen om den gode jula, der verden er «et hus med fire vegger», og der saligheta er «et bæssmorfang». En større lykke kan ingen barn oppleve.
Prøysens jul handler ikke om dyre gaver og fine klær. Han forveksler heller ikke priser med verdier. Vesle Jensemann, som optimistisk gikk i gang med å lage et sybord som julegave til mor, endte opp med ei spekefjøl. I siste verset av ”Julepresangen” er han likevel overbevist om at mor sikkert vil bli glad, ”og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra”.
Som Jensemann får heller ikke vi det alltid til, heller ikke i jula; men når vi gjør så godt vi kan, så er det godt nok. For det er viljen og tanken bak som teller. Det visste den store dikteren fra Ringsaker.