Herold

Tidlig i morges ringte vekkerklokken i mange hjem. En ny arbeidsdag ventet for tusenvis av nordlendinger.

Hjelpepleiere dro til sykehuset, bygningsarbeidere til stillasene, lærere til klasserommene og ansatte til omsorgsboligene. Leger forberedte operasjoner, fiskere dro på havet, oljearbeidere satte kursen for Nordsjøen, og piloter, politi og bønder tok fatt på sine oppgaver.

Disse menneskene bærer samfunnet vårt, i julestria som resten av året – og i tillegg har de gjerne et stort ansvar hjemme også: barn, eldre, sykdom, bolig og det som ellers hører hverdagen til.

Som stortingsrepresentant slår det meg hvor lite empati Stortinget ofte viser for dem. For, uten hverdagsheltene som møter på jobb hver dag, ville hele samfunnet som vi kjenner det, stoppet fullstendig opp. Og uten at folk går på jobben ville vi ikke kunne tatt oss av de som er for syke til å jobbe.

Denne høsten på Stortinget viste vi i Høyre at vi ønsker å gå i en annen retning. Vi mener arbeidsinnsatsen må anerkjennes mye mer. Hardt arbeidende mennesker må også få sitte igjen med mer av den lønnen de ærlig har tjent.

Vi har ikke flertall til å vedta landets budsjett men i vårt alternative budjsett ville en familie bestående av en sykepleier og snekker sittet igjen med over 8 000 kroner ekstra inn på lønnskontoen i skattelette. Og de som har gjort sin arbeidsinnsats, pensjonistene, ville beholdt 2 000 kroner mer. Dette ønsker vi å øke enda mer om vi får tilliten til å styre.

Penger er ikke alt, men i en tid hvor regninger og renter innhenter de fleste, og stadig flere falle ut av arbeidsliv og utdanning, så tror vi det er riktig å opphøye verdien av en god dags arbeidsinnsats.

Så først og fremst bør vi politikere kanskje bli flinkere til å se arbeidsfolket – og si: Takk for innsatsen!