Herold

Jeg er kommunestyrerepresentant og gruppeleder for Senterpartiet, men denne gangen skriver jeg om en sak som jeg er inhabil i og derfor har jeg ikke beslutningsrett. Jeg skriver som Ida Cathrine Nilsen, odelsjente på Vestre Unneberg.

Det begynner å bli mange år siden jeg så et helikopter fly sakte over skogen og jordene her på Vestre Unneberg. Av en eller annen grunn var min første tanke «jernbane». Men nei, det kan jo ikke stemme. Så jeg slo fra meg tanken og fortsatte med mitt.

Siden den dagen har det vært en stadig snakkis blant naboer, kjente og i den offentlige debatten. Blir det jernbane? Blir det ikke? Hvor står vi nå? Det er faktisk ikke så godt å si, men for meg virker det helt vilt å tenke at vi i dag skal ødelegge så store områder med skog, jorder, natur og ikke minst ta risikoen med kvikkleire. Og apropos natur…

Hvor er naturvernforbundet i denne saken? Er ikke naturen som blir ødelagt så viktig når det er snakk om tog? Når vi snakker om Lillebyparken da er naturen viktig, men en jernbane vil ta vanvittig mye mer natur og ødelegge flere økosystemer på sin vei. Jeg mener man skal kjenne sin besøkelsestid og ikke la seg blendes av at med dobbeltspor kommer vi 30 sekunder raskere inn til Oslo. Det gjør meg oppriktig irritert.

Bare på eiendommen vår har jeg møtt på utallige arter. Jeg trenger ikke gå langt for å møte på flere store rovfugler, ugler, ravn, hønsehauk, spurvehauk, rådyr, elg, rev, hare, ja, du skjønner tegninga. Det er MYE liv i skogen. I bekken har det blitt lagt ned et vanvittig arbeid for å fremme ørretbestanden i fjorden. Og det har gitt resultater! Det er mye yngel og småfisk. Vi har også gått ned til fossen for å se på fisken som hopper når den skal på sin ferd opp i bekken for å gyte. Det er gøy å se på, men det er sårbart. Naturen tåler ikke så mye endring. Det vet vi. *Det er skjøre forhold som vi må ta vare på. Vi må forvalte. *Da jeg var liten var det ikke ravn i skogen lenger. Det var heller ikke så mye fisk fordi avrenningen fra bl.a. Torp ødela vannkvaliteten. Den tiden er forbi. Nå er det liv!

Jeg er vokst opp her, her hører jeg til. I generasjoner han vi forvaltet skogen, jordene og naturen. Det er sånn jeg er oppvokst og det er sånn jeg oppdrar mine barn. Vi skal forvalte. Vi eier på papiret, men ingen eier naturen. Den er vill og den skal utvikle seg. Vi som eier skal forvalte og sørge for at områdene blir holdt i hevd. Det gjelder for alle grunneiere.

Nå har STIF lagt til rette for at enda flere kan bruke skogen. Hos oss er stien langs jordet gjort om til vei på innsiden. Det lover godt for turgåere, skifolket, naturen og for landbruket. Alt dette står i fare hvis det skal dundre et tog gjennom fjellet over jordene og tvers over bekken. Hva skjer med naturen da?

Jeg ønsker meg ikke jernbane til jul, jeg er lei av BaneNor og jeg mener at pengebruken og sløsingen må opphøre. La oss bygge krysningsspor og bedre signalanlegg. For det er jo det vi trenger for at togene skal gå. Er det ikke?