Omkamp om Nordisk samekonvensjon
Plus
Det foreliggende utkastet til Nordisk samekonvensjon og spørsmålet om ratifikasjon av samekonvensjonen må ut på offentlig høring.
*Den 12. juni 2025 legger regjeringen ut på sin nettside en redegjørelse om arbeidet med Nordisk samekonvensjon og om ratifikasjon av konvensjonen, regjeringens redegjørelse får passere uten oppmerksomhet og debatt. Hvordan er det mulig at en så viktig dokumentasjon om premisser for liv og virke, bosetting og bolyst i ca. 40 % av Norges landområde, ikke er gjenstand for en åpen debatt i politiske miljøer regionalt og sentralt? *
Opprinnelig skulle prosessen med forberedelse til ratifikasjon av konvensjonen starte for mer enn 8 år siden. For den 13. januar 2017 legger sametingspresident Vibeke Larsen (Same-Ap) og kommunal-, moderniserings- og sameminister Jan Tore Sanner (H) frem utkast til Nordisk samekonvensjon. (Sametinget under ledelse av president Aili Keskitalo (NSR), godkjente konvensjonsteksten i november 2016.)
Konvensjonsteksten tegner et fremtidig bilde av en grenseoverskridende sameregion med rett til selvstyre for det «samiske folk, som urfolk», kollektiv og individuell eiendomsrett og bruksrett til land og vann i «samiske områder», nye særrettigheter til samene med basis i arv og avstamning og etablering av felles organisasjoner med offentlige forvaltningsoppgaver.
En eventuell ratifikasjon av konvensjonen innebærer at landets myndigheter nærmest overlater sentrale premisser for utviklingen av nordlige områder i Norge, til beslutninger i sametingene, Samerådet og Samisk Parlamentarisk Råd (SPR). Folkevalgte i kommunestyrer og fylkesting i nedslagsfeltet til samekonvensjonen, til ILO-169 konvensjonen, til samarbeidsavtaler og konsultasjonsplikten, sendes reelt i permanent politisk karantene. De vil knapt kunne løfte en finger uten først å forhøre seg hos Sametinget og «samiske interesser».
KARL-WILHELM SIRKKA, bio
Vibeke Larsen *– nu leder i Nordkalottfolket – var sametingspresident fra desember 2016 til 2017. På Solberg-regjeringens hjemmeside skriver hun om Nordisk samekonvensjon, at *«konvensjonen anerkjenner at samer kollektivt og individuelt har opparbeidet eier- og bruksrettigheter til land og vann der staten er pliktig til å gjennomføre tiltak for sikring av disse».
Samekonvensjonen som Vibeke Larsen og Jan Tore Sanner la frem, rommer førende politiske premisser for samfunnsutvikling på Nordkalotten. Men for toneangivende samelandsideologer er den fremforhandlede konvensjonsteksten ikke til å leve med. Samerådets president Aile Javo (NSR) og leder for Samerådets menneskerettsavdeling Eirik Larsen (NSR): *«(...) den nye samekonvensjonen utraderer samenes selvbestemmelse», *mente de. (Ságat 17.01.17).
*Samerådet krevde omkamp *om konvensjonsteksten, og fikk det. Siden da har det fremforhandlede utkastet av 13. januar 2017 om og om igjen, blitt knadd på, med gjennomførte samtykkedialoger i lukket rom. Det har ikke ført frem. Statene har ikke signert og Sametinget har ikke gitt sin tilslutning til forslaget til samekonvensjon, opplyser regjeringen.
Partiorganisasjonene i nordlige landsdeler, kommunestyrer og fylkesting her, bør derfor nu kjenne sin besøkelsestid. Regjeringens grundige redegjørelse av 12. juni i år bør leses som en invitasjon til folkevalgte organer og til næringslivet i nord om å tilrettelegge for gjennomføring av en omkamp om samelandsideologenes privilegerte politiske rolle i politikkutvikling.
*Å kjenne til *de grunnleggende forutsetningene som arbeidet med Nordisk samekonvensjon bygger på, vil være nyttig i en omkamp som jeg håper vil komme. Så derfor noen ord om tilblivelsen, utvikling og status for Nordisk samekonvensjon.
Det var på et møte i Nordisk ministerråd i Reykjavik 28. februar 1995 at det ble besluttet å igangsette arbeidet med en nordisk samekonvensjon.
Den 7. november 2001 nedsetter de tre lands regjeringer en «finsk-norsk-svensk-samisk ekspertgruppe» som fikk i oppdrag å utarbeide utkast til Nordisk samekonvensjon. Ekspertgruppen, ble ledet av dr. juris Carsten Smith; – Samerettsutvalgets første leder.
Den 26. oktober 2005 avga den samiske ekspertgruppen sitt utkast til Nordisk samekonvensjon. En arbeidsgruppe med representanter for Sametinget og flere departementer, ble oppnevnt for å vurdere konsekvensene for Norge, av utkastet til konvensjonstekst.
Arbeidsgruppen konkluderer med at 20 artikler av 51 artikler i utkastet *«i ulik grad går lengre enn gjeldende intern rett og statens folkerettslige forpliktelser. (...) I tillegg inneholder enkelte bestemmelser i utkastet forpliktelser (...) som vil innebære nye forpliktelser for staten.» *
Forhandlinger mellom regjeringene og sametingene i Norge, Sverige og Finland om teksten i Nordisk samekonvensjon, blir så deretter gjennomført. Forhandlingene fant sted uten offentlig innsyn om mandat, og uten å involvere regionale politiske folkevalgte organer i de tre land, i forhandlingene. Protokollene fra forhandlingene var likeledes unntatt offentlighet.
På bordet lå da altså et forhandlingsresultat som ifølge Samerådets Aile Jávo og Eirik Larsen, «utraderer samenes selvbestemmelse».
Tilbake som sametingspresident og nu også som leder for Samisk Parlamentarisk Råd (SPR), snur Aili Keskitalo og skriver brev til kommunal-, digitaliserings- og sameminister Linda Hofstad Helleland (H): «Slik teksten foreligger i dag vil det ikke være enighet i Sametingene uten justeringer». Minister Hofstad Helleland avviser kravet om å åpne nye forhandlinger.
Har statsminister Erna Solberg, som sameministeren rapporterer til, og noen, snakket sammen? For nu snur også Linda Hofstad Helleland. Den 6. april 2021 svarer statsråden Keskitalo med at hun «ser frem til videre dialog om saken», med SPR. (Ságat 8. juni 2022).
*Lenge helt stille *i offentligheten. Men så i et møte i Stockholm den 18. januar 2023 mellom ansvarlig for samiske saker i regjeringene, og sametingspresidentene i Finland, Norge og Sverige, er det enighet om *«ett undertecknande av den nordiske samekonventionen under 2023 för att respektive land sedan ska kunna gå vidare med sin ratificeringsprocess.» *
Den norske regjeringens representant på møtet i Stockholm var statssekretær Nancy Charlotte Porsanger Anti (Sp). Porsanger Anti er reineier og var 1. vara for Sp til Stortinget og for Same-Sp til Sametinget. President Silje Karine Muotka (NSR) stilte for Sametinget. Altså; – samelandsideologer på begge sider av bordet.
Nye samtykkedialogmøter gjennomføres. Og nu løsner det: Den 12. juni 2025 skriver Støre-regjeringen om Nordisk samekonvensjon på sin nettside at *«Forslaget er nå til behandling hos landenes regjeringer og sameting. Sametingene har så langt ikke gitt sin tilslutning til forslaget, og det er heller ikke så langt signert eller ratifisert av statene». *
Betyr dette at den konvensjonsteksten som Sametinget gir sin tilslutning til, vil bli signert av regjeringen og sendt Stortinget for ratifikasjon? I så fall, i et demokratiperspektiv, en arroganse som grenser til frekkhet, et udemokratisk overgrep mot storsamfunnet og innbyggernes rettigheter.
Å få til taushet ute i samfunnet er et viktig grep i samelandsideologenes måte og drive politikkutvikling på. Vil ideologene lykkes med å få avsluttet nok en nødvendig, åpen debatt om fremtiden i nord, før den kommer i gang?
Det må ikke skje. Det foreliggende utkastet til Nordisk samekonvensjon og spørsmålet om ratifikasjon av samekonvensjonen, må ut på offentlig høring.