Herold

Staten gir penger for at trafikken ikke skal øke i byområder. Flere steder når de ikke målene, men regjeringen vil ikke si hva som skjer hvis utviklingen fortsetter.

Vegvesenet: Vil øke kraftig

Trafikkvekst i byområdene

NAF: Bilen er tilbake

Her er økningen størst

– Krevende å nå målet

– Staten forventer at det gjøres justeringer i virkemiddelbruken lokalt når personbiltrafikken øker.

Det sier statssekretær Cecilie Knibe Kroglund (Ap).

Selv mener hun det vil bli krevende å nå nullvekstmålet i byvekstavtalene etter kutt i kollektivtilbudet.

I 2025 ble det satt av 7,7 milliarder kroner til byområdene i det reviderte statsbudsjettet. I forslaget til statsbudsjett for 2026 er det lagt til grunn 7,1 milliarder kroner.

– Selv om dette er en nedgang, er forslaget i tråd med forventet behov i byene, sier Kroglund.

Statssekretær i samferdselsdepartementet, Cecilie Knibe Kroglund.

Til tross for at samferdselsdepartementet mener det er viktig å nå målet, svarer de ikke konkret på om det blir reduserte overføringer eller andre sanksjoner dersom byområdene ikke oppfyller nullvekstmålet.

Et mål som blir vanskeligere å nå for hvert rutekutt.

LES OGSÅ: Mister hundretusener av busspassasjerer – en av dem er Eirik (20)

Ferske tall fra Statens vegvesen viser at biltrafikken vil øke kraftig i og rundt storbyene hvis det ikke tas mer drastiske skritt.

I forbindelse med neste reforhandling av byvekstavtalene har Vegvesenet nemlig laget såkalte byutredninger for de fire største byområdene.

Her er prognosene for trafikkvekst i henholdsvis 2036 og 2050:

2036

2050

Oslo og Akershus

11 %

18 %

Nord-Jæren

12 %

18 %

Bergen

8 %

17 %

Trondheim

17 %

30 %

Det betyr ifølge Vegvesenet mer kø, større forsinkelser og at byene ikke er i nærheten av å nå målet.

Skal de klare det, anbefaler Vegvesenet et sett av virkemidler som lokale myndigheter skal kunne velge blant.

Det handler blant annet om mer bompenger og dyrere parkering. Også i tettsteder som ikke krever betalt for parkering i dag.

Det handler også om mer buss og billigere kollektivbilletter.

– Allerede nå er det færre enn før som har et kollektivtilbud som kan konkurrere med bilen, skriver Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.

Årets NAF-undersøkelse viser at 47 prosent bruker bilen til og fra arbeidsplassen. Dette er kraftig opp fra 2023, hvor 41 prosent svarte det samme.

Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.

Nå advarer NAF mot at kutt i kollektivtilbudet kan gjøre at enda flere må velge bilen.

Kollektivtransporten står i en krise flere steder i landet.

Regjeringens forslag til statsbudsjett mangler økte midler til å løse utfordringene i kollektivtrafikken, mener Handagard.

– Vi ser den samme endringen i storbyene, hvor det ser ut til å være et skifte, sier hun.

LES OGSÅ: – Utfordrende å sikre best mulig kollektivtilbud

Tall fra Statens vegvesen viser endringen i trafikkmengde over en tre års periode. Nord-Jæren og Trondheimsområdet har størst økning i trafikkbruk og ligger over nullvekst-målet.

– Det er avgjørende at flere tiltak sees i sammenheng for å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken, sier Tor-Erik Jule Lian i Statens vegvesen.

Han mener tiltak som regulerer biltrafikken er essensielt, som økte bompenger og innføring av flere parkeringsrestriksjoner.

Årets NAF undersøkelse viser at 47 prosent bruker bilen til og fra arbeidsplassen.

Det er to år siden Stavanger kommune brukte 200 millioner kroner på gratis kollektivtransport til alle innbyggerne i kommunen.

Nå har Rogaland fylkeskommune vedtatt kutt i kollektivtilbudet.

Fylkesordfører Ole Ueland (H) begrunner kuttene med de teknologiske og økonomiske utfordringene som følge av det statlige kravet om omskifting til nullutslipp busser i 2024 (ekstern lenke).

– Overgangen til nullutslipp er en stor del av driveren. Vi greier ikke, verken økonomisk eller teknologisk, å nå målsettingene, sier Ueland.

Ifølge Ole Ueland gjelder kuttene først og fremst avganger etter klokken 20.00 og i helger. Rutetilbudet skal i stor grad opprettholdes på de avgangene som er mest brukt.

Ueland forklarer at selv om overgangen til nullutslipp har bidratt til å drive opp kostnadene, er det bra fordi det bidrar til å redusere utslipp fra kollektivtransporten og bedre bymiljøet.

– Samtidig mener jeg det blir helt feil av staten å pålegge fylkeskommunen fordyrende krav, uten å følge opp med midler, sier han.

Ueland mener at rutetilbudet til passasjerene er det viktigste om han må prioritere mellom de to.

– Kutt i kollektivtilbudet kan gjør det mer krevende å nå målet. Det er det motsatte av hva vi ønsker, men kollektivkrisen vi står i gjør det dessverre uunngåelig.