Herold

På Teigen scene drysser snøen over scenen

Da har snøen igjen begynt å drysse over Teigen scene, når Tønsberg Amatørteater lar teppet gå opp for juleforestillingen «Snøfall» for andre år på rad. Utenfor er det jo regnet som herjer noe grusomt. Det er ganske mye drama som skjer i teaterversjonen av «Snøfall» som NRK super produserte 24 episoder av i 2016. Den ble det årets store suksess som årets julefortelling på skjermen.

Stor produksjon

Det er ikke så merkelig når Amatørteateret benytter seg av denne forestillingen en gang til. Det er en stor produksjon som tåler gjenbruk, og det kommer jo et tilsig av nye potensielle tilskuere hvert år. Det var nok et stort løft i fjor å få teaterets 74. familieforestillingen opp å stå. Da kan det jo være fint å gjøre ting litt enklere for seg selv før det store jubileumsåret står for døren. De har sikkert store planer for hvordan 80 års jubileet til teateret skal feires.

Snøfall

*«Snøfall» handler om 9 år gamle Selma som mistet begge foreldrene sine i en ulykke da hun var tre år gammel. Hun har siden da bodd hos sin tante Ruth. Hun innrømmer at hun ikke er særlig flink med barn, men Selma skulle jo bare bo hos henne noen uker. Det har blitt til seks år. Kontoret for Barnas Beste har ikke lykkes med å finne et fosterhjem for henne, eller de har bare glemt hele saken. *

Gjentar Snøfall-suksessen fra i fjor: – Vi har kø av folk som ønsker å bidra

Sidespor

Når de endelig dukker opp er det en representant som ikke har særlig interesse eller kunnskap om hva som skal til for hva som er Barnas Beste. Handlingen er ikke veldig komplisert, men det er stadig vekk nye sidespor. Det gjør at en må følge godt med selv om det er de samme som skrev manuset til TV serien som har tilrettelagt det for scenen.

*Her kan en se at det er en stor forskjell på et manus for skjermen til hva et manus for scenen må være. På skjermen kan en operere med mye kortere og raske sceneskift. På teaterscenen stopper det fremdriften da der må en foreta dekorasjonsskifter hver gang. Antallet korte scener med lite innhold kan bli for mye, og ha for lite substans. *

Teater og julestemning:– Det har blitt en tradisjon

Selma uttrykker at hennes ønsker for julen er å få leve i en familie sammen med hunden sin, Kasper. Lite vet hun da at når hun kryper inn i det nye skapet tante Ruth har arvet er det den hemmelige veien til Snøfall hvor Julenissen bor. Alle tror jo at han bor på Nordpolen, men nei, det gjør han ikke.

Her ramler hun inn i et samfunn noen dager før julaften, men det er først da, når nissen skal levere alle gavene at det er mulig å komme tilbake til VU – verden utenfor. Veien dit er bare åpen denne ene dagen i året. I julenissens land Snøfall er det nærmest en revolusjon på gang så der skjer det mye.

Doble besetninger

For at Tønsberg Amatørteater skal klare å spille åtte forestillinger på fem dager må de ha doble besetninger på de store hovedrollene spilt av barna. På premieren var det Isabella Danielsen Bratteli som var en utmerket Selma. Hennes fremføring av Selmas sang i slutten av forestillingen ble gjort med en ro og verdighet, og teksten «Fri som en fugl» kom ut som et ønske om hvordan hun håpet julefeiringen skulle bli.

*Novelle Mentzen Faugli har også den rollen. Selmas nye venner i Snøfall, Pil (Mikkel Harding-Larssen) og Frida (Simone Marie Brattestå) (deler rollen med Maja Grading) spilte avslappet og med personlig utforming av rollene. De tok ansvar og var med til å redde hele julen for det lille samfunnet. *

Utmerket

Selv om Selma oppdaget at den godlynte nissen Julius (Terje Lund-Sandal) på en helt merkelig måte var hennes bestefar, bestemte hun seg for å reise tilbake til VU når portene dit åpnet seg på julaften. Den snusfornuftige ungdommen Håkon, ble utmerket spilt av Ludvik Johnsen Haug (doblet av Nils Tønnesen Falkeng).

Tante Ruth, Irene Lund-Sandal, klarte omsider å finne ut at hun hadde mye empati for Selma, og hunden Kasper. Den store skurken i fortellingen, Winter, er spilt av teatersjefen selv, Kai Joakim Edvardsen. Det gjør han med stor suffisanse, men det skal vise seg at han er egentlig ganske god på bunnen når det kommer til stykket. Læremesteren i landet IQ blir friskt spilt av Christer Kvalnes.

Regien har Kaia Åshammer og Jessica Sinclair-Sannes tatt over ansvaret for. Sammen med koreograf Christine Danielsen har de fått til flere flotte ensemblenumre med mye dans og bevegelser. Musikken til Henrik Skram flyter som en rolig elv til dramatiske høyder gjennom hele forestillingen.

*Den er stemningsskapende og er med på å underbygge handlingen. De kostymeansvarlige har hatt mye å henge fingrene i, men by bildet er ganske så sterilt og kaldt, i motsetning til livet i Snøfall. *

De siste to forestillingene spilles søndag 21. desember.