Herold

Staten må også gå inn på eiersiden for f.eks. å sikre utvikling av de viktige ressursene rundt Kirkenes.

Det er påfallende liten oppmerksomhet i Norge om hva som bør skje i Nordområdene. Til tross for at vi i løpet av kort tid har sett:

• USAs nye sikkerhetsstrategi med en multipolar tilnærming
• EUs plan for Arktis
• Økende skipstrafikk i NordØstpassasjen
• At Trump og Putin fører omfattende dialoger som Europa ikke får innsyn i – og det vil være svært overraskende om ikke denne dialogen også omfatter Arktis.

Willy Østrengs nye bok dokumenterer solid at Polarnaturen er i ulage. Norges politiske svar er meldinger og strategidokumenter – inkludert Svalbardmeldingen i fjor – som inneholder mange fagre ord, men veldig lite konkret.

Og midt i alt dette har Norge avviklet kulldriften på Svalbard, som var grunnlaget for norsk suverenitet som 44 land har signert en felles traktat om.

Politikk i Nordområdene blir i økende grad en kamp om ressursene:

• Gass – der Norge for lengst burde ha forlenget Polarled inn i Barentshavet
• Mineraler og metaller – ref både Nord Norge, Grønland og Svalbard
• Fisk og annen mat fra havet – det var et stort lyspunkt at en ble enige om fiskeriavtalen
• Logistikkruter – både for handelsskip og krigsskip

For å utnytte alt dette, kreves folk og bosetning. Det er påfallende at mens alle snakker om beredskap og forsvarsoppbygging i nord, og om anskaffelser av alt slags utstyr, er det liten fokus på folk som skal drive den infrastrukturen som trengs og de samfunn som må eksistere rundt.

Norge burde for lengst ha satt i verk aktive tiltak for å styrke bosetningen i Troms og Finnmark, gjennom:

• Statlig risikokapital for å bygge og beholde arbeidsplasser og samfunn
• Bedre kommunikasjoner, ikke minst å vedlikeholde havner som vil trengs når en venter at den havgående trafikken vil øke kraftig
• Økt kompetanse, ved å styrke både utdanning og forskning, bl.a. innen ingeniørfag, mineral- og metallfag, fiskeforedling, geoøkonomi og geopolitikk osv.

Staten må også gå inn på eiersiden for f.eks. å sikre utvikling av de viktige ressursene rundt Kirkenes. For Svalbard spesifikt må Norge etablere ny virksomhet der som sikrer at Norge beholder et flertall av befolkningen, hvis vi fortsatt ønsker å hevde suverenitet. Svalbard kan bli en internasjonal hub for datasentra, der Norge bør invitere til et bredt internasjonalt samarbeid blant traktatlandene. Forholdene ligger utmerket til rette, energi kan skaffe gjennom en moderne kjernekraftreaktor, og det bygges ellerede nye fiberkabler mellom fastlandet og øygruppa. Datasentra er en videreføring av byggingen av det globale frøhvelvet.

Vi kan invitere de andre nordiske landene til et bredt samarbeid om en politikk for Nordområdene. Samtidig bør vi evne å se ut over Ukrainakrig og Putin og erkjenne at Russland vil være en nabo i framtida.

I Nordområdene er mulighetene store. Men utfordringene er også store. Og de blir ikke mindre av at vi sitter stille i båten.