Når de siste antibiotikaene slutter å virke
Plus
En historie fra Kilimanjaro og den globale antibiotikakrisen.
Debatt
Når de siste antibiotikaene slutter å virke
En historie fra Kilimanjaro og den globale antibiotikakrisen.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Fra sykehussengen kan han se opp mot Kilimanjaro, det høyeste fjellet i Afrika. Den 41 år gamle bonden fra Rombo i nordlige Tanzania er alvorlig underernært med en BMI på 12.
Han er akkurat ferdig med sin fjerde tuberkulosebehandling – en 20 måneders lang kur av flere sterke antibiotika.
Underveis har antibiotikaene gitt han skader på øyne og ører, så han ser og hører dårlig. Og han har fortsatt smittsom tuberkulose.
Dette er en sann historie om en av våre pasienter i Tanzania. Mens du leser dette, leter legene etter en behandling som kan gjøre han frisk. De må finne antibiotika som virker, men trolig gjør de det aldri.
Og bonden fra Rombo er ikke alene – nær 400.000 mennesker utvikler resistent tuberkulose hvert år. Mange får aldri behandling, og bare en tredjedel blir friske.
Oppdagelsen av Penicillin som første antibiotika i 1928 var en medisinsk revolusjon. Siden da har antibiotika reddet mange millioner liv fra infeksjonssykdommer, og muliggjort moderne medisinske prosedyrer som kreftbehandling og organtransplantasjoner.
Men på under 100 år er vi i ferd med å miste overtaket; en ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at én av seks infeksjoner globalt er forårsaket av bakterier som er resistent mot antibiotika, noe som øker sannsynligheten for terapeutisk svikt og alvorlige komplikasjoner.
Hvert minutt mister to personer livet på grunn av antibiotikaresistens. Årsakene til antibiotikaresistens er godt kjent, men mangefasettert. Enkelt sagt bruker verden både for mye og for lite antibiotika, og den brukes feil. Tuberkulose er et godt eksempel:
For mye: Behandlingen av tuberkulose er fire typer antibiotika utviklet ved midten av forrige århundre, som må tas daglig i minst 6 måneder. BCG-vaksinen de fleste av oss kjenner til, er ikke effektiv nok; en ny tuberkulosevaksine vil kunne bidra til 1,9 millioner færre antibiotikadoser årlig.
For bonden fra Rombo er det trolig allerede for sent.
For lite: Omtrent en tredjedel av alle med tuberkulose får ikke diagnose og behandling. De fortsetter å spre bakterien, inkludert resistente bakterier, til de rundt seg. Antibiotika mot resistent tuberkulose er dyrt og lite tilgjengelig – også i Europa.
Feil brukt: Halvparten av de som behandles for tuberkulose har ikke blitt diagnostisert med diagnostiske verktøy som kan stadfeste resistens. Mange får derfor tuberkulosemedisiner som ikke virker.
Verdens helsemyndigheter, inkludert i Norge, omtaler antibiotikaresistens som en av de største truslene mot global folkehelse. I tillegg til økt dødelighet og sykelighet har antibiotikaresistens enorme økonomiske konsekvenser både for individ og samfunn, det påvirker fattigdomsbekjempelse og matsikkerhet, og det undergraver bærekraftsmålene.
Vi ønsker oss en bred front i kampen mot antibiotikaresistens, og vi appellerer til både det norske sivilsamfunn og beslutningstakere.
Vi må samarbeide på tvers av sektorer og politiske skillelinjer, og på tvers av land, for å sikre antibiotika for fremtiden. For bonden fra Rombo er det trolig allerede for sent.