Herold

Situasjonen for byggenæringen er kritisk. Mens boligbyggingen er rekordlav og næringen opplever permitteringer og nedbemanning, har fagarbeideres tilgang til kjøp av boliger gått drastisk ned på ti år.

Igangsettelsen av bygging av nye boliger var rekordlav i 2024. Ikke siden midten av 40-tallet hadde det vært så lave tall.

Høy rente og dyrtid er grunnen til at boligbyggingen nesten har stanset opp. Det er kritisk for bedrifter og ansatte i næringen, men også for alle som ønsker å kjøpe seg en bolig.

Moelven har det siste året vært preget av permitteringer og oppsigelser grunnet svak etterspørsel, og NHOs medlemsundersøkelse viser at byggenæringen er mest pessimistiske med tanke på egen framtid.

LO kom i forrige uke ut med sin boligindeks, også kalt fagarbeiderindeksen, hvor det er sett på hvor stor andel av boligene som fagarbeidere har råd til å kjøpe.

I kommuner som Åsnes, Trysil, Alvdal, Ringebu og Sør-Fron har en helsefagarbeider og en tømrer med to barn råd til å kjøpe 55 prosent av alle omsatte boliger. I 2015 var tallet 76,5 prosent. Tilsvarende familie i byer som Gjøvik, Lillehammer, Elverum og Kongsvinger har kun råd til å kjøpe 24,7 prosent av alle omsatte boliger. I 2015 var tallet 46,1 prosent.

Regjeringen har et mål om å bygge 130 000 nye boliger innen 2030. Målet er bra, men det hjelper lite om ikke det følger med handling. Slik situasjonen er nå står vi lagt fra å nå regjeringens mål.

Nå må kommunene i Innlandet komme på banen å sikre iverksettelse av ny boligbygging.

Boligbygging i distriktene er viktig for å sikre at lokalsamfunn og bedrifter går bra. Da må arbeidsfolka som jobber i bedriftene ha et sted å bo.

Videre har LO og NHO fire tiltak som kan få fart på boligbyggingen: