Herold

Da Inger Tjikkom var seks år gammel, ble hun stemplet som «evneveik» og plassert i særklasse. Over 60 år senere får de samiske elevene en beklagelse fra kommunen.

Beklagelsen ble vedtatt av et enstemmig kommunestyre.

– Jeg er veldig glad for at det er gjort et vedtak i kommunestyret. Nå har de offentlig beklaget. Nå har de anerkjent den uretten som de har vært med på å påføre oss samene i Spansdalen, sier Inger Tjikkom.

Hun har selv blitt utsatt for fornorskningspolitikken, og opplevelsene har fulgt henne gjennom hele livet.

– Da mamma og pappa forlot meg på skolen første dag, ble jeg plassert i det vi kalte særklasse. Skolen og kommunen vedtok at barna var «evneveike» og ville sende oss til en offentlige skole for evneveike, fortalte Tjikkom til NRK i 2023.

Tjikkom er glad for beklagelsen, og håper den kan være en døråpner for en fortsatt arbeid for forsoning.

Skolebarn ble utsatt for fysisk vold og stigmatisering

Beklagelsen kommer som følge av sluttrapporten for prosjektet Forsoning i Loabák.

I 2023 kom Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport som dokumenterte den fornorskningen og urett samer, kvener og skogfinner har blitt utsatt for.

I rapporten beskrives det hvordan samiske barneskoleelever i Lavangen på 50-tallet og utover ble møtt av lærere og medelever som hadde et negativt syn på samisk språk og kultur.

På skolen ble samiske barn utsatt for fysisk vold, stigmatisering og trakassering. Dette pågikk i flere tiår.

Sannhets- og forsoningskommisjonen ble levert til Stortinget i 2023. Rapporten er skrevet av en uavhengig kommisjon som har gransket fornorskningspolitikk og urett overfor samer, kvener og skogfinner.

Lærerne i Lavangen kommune hadde holdninger om at samiske elever fra Spansdalen ikke var verdt å bruke tid på, står det i rapporten.

De samiske elevene ble sett på som mindre begavede og intelligente, og det ble vedtatt at de skulle gå i spesialklasser.

Elever ble stemplet som «evneveik» og plassert i særklasse.

Dette ble gjort selv om en spesialist uttalte at utfordringene til disse barna var språk- og kulturbetingede, og ikke handlet om noen manglende evner eller lavere intelligens.

Som følge av denne behandlingen og fornorskningspolitikken vokste det frem en generasjon som ikke lærte seg samisk.

Lavangen kommune ble en samisk språkforvaltningskommune i 2009.

– Et veldig viktig fundament for å komme videre i forsoningsarbeidet

Dagfinn Høybråten som ledet sannhets- og forsoningskommisjonen forteller at historiene fra Lavangen gjorde et sterkt inntrykk på kommisjonen under arbeidet med rapporten.

– Det er sterkt når et enstemmig kommunestyre beklager på denne måten. Og det er all grunn til å beklage, slik det kommer frem her, sier han.

Dagfinn Høybråten, leder for sannhets- og forsoningskommisjonen.

Høybråten mener at et slikt vedtak er et viktig steg i forsoningsarbeidet.

– Forsoning kan ikke vedtas verken i Stortinget eller i et kommunestyre. Men beklagelsen, slik den kommer til uttrykk i et enstemmig vedtak i Lavangen, er en viktig erkjennelse av den urett som ble begått mot samiske barn i Spansdalen. Og det er en anerkjennelse av deres historie, sier Høybråten.

– Det er et veldig viktig fundament for å komme videre i forsoningsarbeidet.

Ordfører: – Helt på sin plass

Ordfører i Lavangen kommune Hege Beate Rollmoen har beklaget for uretten som samer og kvener ble utsatt for i en tale i 2019, men dette er første gangen det kommer en beklagelse fra kommunens øverste organ.

– Jeg tenker det er helt på sin plass at kommunen gjør det og tar ansvar for det som foregikk. Lavangen kommune var jo også skoleeier da dette pågikk, sier ordfører i Lavangen kommune, Hege Beate Rollmoen.

Hege M. Rollmoen synes det er på tide med en offentlig beklagelse fra kommunestyret.

Nå ser ordføreren fremover, og viser til at kommunen skal fortsette å jobbe for forsoning med ekstra fokus på arbeidet i barnehage og skole.

– Vi må jo fortsette å jobbe sånn som vi har gjort. Jeg føler jo sjøl at vi er på en god plass nå i forhold til å jobbe med forsoning, seier Rollmoen.

– Holdningsendring tar tid. Det er ikke noe som er gjort over natta. Derfor er det kjempeviktig at man begynner i barnehage og skole og skaper holdningsendringer. For noen ganger er det sånn at det er barn som skaper holdningsendringer også hos foreldrene sine.