Skattelotteriet: De fleste tjener for mye eller for lite
Men det er en god grunn til at utvalget er tilfeldig, ifĂžlge Finansdepartementet.
Mandag ble det klart at regjeringen har gjennomfĂžrt sitt sĂ„kalte «skattelotteri» â ved Ă„ trekke ut 100.000 personer fĂždt mellom 1991 og 2006 til en forsĂžksording med lavere skatt. Fra 2026 vil disse kvalifisere for ekstra skattefradrag pĂ„ lĂžnnet arbeid.
Utvalget skal vÊre tilfeldig trukket ut fra rundt 1,3 millioner personer. For de heldige dukker nyheten opp nÄr de sjekker skattekortet for 2026.
Men for brorparten av de utvalgte er det umiddelbart ingen stor grunn til Ă„ juble:
NÊrmere 60.000 av de 100.000 tjener per i dag enten for mye eller for lite til at fradraget reduserer skatten, fÄr vi vite fra Finansdepartementet.
StatssekretĂŠr i Finansdepartementet
â Noen vil ha for lav inntekt, mens andre vil ha for hĂžy inntekt til Ă„ bli omfattet. De som ikke er trukket ut, vil fĂžlge vanlige skatteregler. PĂ„ den mĂ„ten fĂ„r vi et vitenskapelig grunnlag for Ă„ se om flere unge kommer i jobb, forteller statssekretĂŠr Ellen Reitan via e-post.
Flere lesere har ogsÄ tatt kontakt med VG og uttalt at deres «vinnerlodd» i trekningen burde gÄ til noen andre, siden de ikke fÄr benyttet seg av muligheten. Men dette kommer ikke til Ä skje, ettersom tilfeldigheten er en del av forsÞket.
â Nettopp at trekningen er tilfeldig, er nĂžkkelen til pĂ„litelig kunnskap. Kunnskapen fra forsĂžket vil gi oss grunnlag for Ă„ beslutte om et arbeidsfradrag bĂžr innfĂžres permanent, pĂ„peker Reitan.
Med andre ord er det en god grunn til at de som tjener for lite eller for mye ogsÄ har blitt trukket ut, ettersom inntekten kan endre seg over de fem Ärene forsÞket er planlagt Ä vare. Ett av spÞrsmÄlene dette vil gi svar pÄ, er om noen vil tilpasse arbeidsmengden for Ä fÄ rett til fradraget, pÄpeker departementet.
â Gir litt mer motivasjon
At det Ă„ betale mindre i skatt kan hjelpe pĂ„ arbeidslysten, fĂ„r vi i hvert fall vite av Thea Larsen (23) fra Sotra, som for tiden studerer sykepleie i Bergen. Hun har i hvert fall ett og et halvt Ă„r igjen av utdanningslĂžpet sitt â og selve studiesituasjonen gjĂžr det vanskelig Ă„ tjene nok.
â Jeg jobber en del ved siden av studiet, men det er fortsatt ikke nok til Ă„ komme opp til grensen fordi jeg jobber mye gratis i praksis som en del av skolen. Men det gir jo litt mer motivasjon, kanskje for Ă„ ta pĂ„ meg noen ekstra vakter eller jobbe mer en sommer, forteller Larsen.
Det kommer likevel an pÄ om det faktisk er mulig Ä komme over grensen for nÄr skattefradraget slÄr inn, som ligger pÄ omtrent 210.000 kroner. Derfor er hun slett ikke sikker pÄ at hun fÄr utnyttet dette fÞr hun er ferdig med Ä studere. Eller i det hele tatt, hvis hun velger Ä gÄ for en masterutdanning etterpÄ.
â Det er jo nesten litt urettferdig at jeg fĂ„r en slik mulighet i stedet for andre, nĂ„r mine inntjeningsmuligheter de neste Ă„rene uansett er begrensede, forteller hun til VG.
Likevel vil dette ganske sikkert lÞnne seg for Larsen. Ordningen skal jo etter planen vare fra neste Är og ut 2030, og det vil i normale tilfeller bety at hun kan nyte godt av sitt «vinnerlodd» i minst ett Är eller to likevel.
HÄper pÄ Ä spare litt mer
En av de som nesten tjener for mye for Ă„ fĂ„ fradrag er Andreas Ăverland (27) fra Nes i Akershus. Han har jobbet en stund, og forteller at han takket vĂŠre «lotteritrekningen» vil kunne betale noen tusenlapper mindre i skatt for 2026 enn han ellers ville gjort.
Han tror at det Ä senke skattetrykket vil kunne bidra til Ä fÄ flere unge ut i jobb.
â Jeg begynte jo Ă„ jobbe da jeg var 18 â eller fĂžr det ogsĂ„, for jeg hadde jo sommerjobber â og synes skattesatsene i Norge har vĂŠrt veldig hĂžye. Med tiltak som dette vil jeg tro flere unge vil komme seg ut i jobb og fĂ„ arbeidserfaring, sier Ăverland.
For seg selv tenker han at fradraget gir en liten fordel fremover.
â AltsĂ„, det er jo et lotteri, sĂ„ det er jo pĂ„ en mĂ„te flaks inn bildet her, men jeg synes det er greit. Det gjĂžr at jeg kan sette av litt mer til sparing, og kanskje komme meg litt kjappere ut i boligmarkedet.
Men akkurat hvor lenge Ăverland fĂ„r nyte av ekstra sparing takket vĂŠre denne ordningen er et annet spĂžrsmĂ„l. Han nĂŠrmer seg som nevnt den Ăžvre grensen for ekstra arbeidsfradrag. Dersom inntekten passerer 657.000 kroner, fĂ„r han ikke lenger noen ekstra skattefordeler.
â Sett opp fast overfĂžring
For de som er heldige nok til Ă„ bli valgt ut, har Skatteetaten beregnet hvor mye mindre skatt de vil betale i 2026 â gitt at inntekten ikke endrer seg nevneverdig fra i Ă„r.
Men det virker som om noen ikke helt har forstÄtt hvordan dette fungerer. Her er det ikke snakk om Ä fÄ en viss sum «penger tilbake», som er tilfelle dersom vi har betalt for mye skatt et Är. Det vi snakker om, er at de utvalgte vil betale sÄ og sÄ mye mindre skatt i 2026 enn de ellers skulle ha gjort.
Skatt mĂ„ du stadig betale â men for hver mĂ„ned vil lĂžnnskontoen fĂ„ noen hundrelapper eller i beste fall tusenlapper mer enn vanlig. Problemet er bare at disse «bonuspengene» fort kan forsvinne i det generelle forbruket.
I den forbindelse har Dine Pengers Ăžkonomijournalist Astrid Dalen et par sparetips.
Ăkonomijournalist i Dine Penger
â Dette er vel i hovedsak snakk om relativt unge folk som ennĂ„ ikke har etablert seg med bolig, sĂ„ jeg tenker kanskje fĂžrst og fremst sette av pengene til boligsparing, fortrinnsvis BSU slik at man ogsĂ„ fĂ„r utnyttet skattefradraget der. Ănsker man Ă„ ha pengene mer tilgjengelig dersom behov skulle oppstĂ„, vil det vĂŠre fornuftig Ă„ sette det pĂ„ en sparekonto som du ikke har sĂ„ lett tilgang til, sier Dalen.
Dessuten er det mulig Ä sette opp faste overfÞringer i banken, sÄ man ikke trenger Ä tenke pÄ det.
â Siden det er snakk om en viss mĂ„nedlig sum du fĂ„r «ekstra utbetalt» pĂ„ grunn av fradraget, kan det vĂŠre lurt Ă„ sette opp en fast mĂ„nedlig overfĂžring til BSU eller spare-/bufferkonto â eller aksjesparekonto om du har lengre sparehorisont. Det kan for eksempel vĂŠre dagen etter lĂžnnsutbetaling. Da rekker du ikke sĂ„ lett Ă„ bli fristet til Ă„ bruke pengene, forteller Dalen.