Herold

*Mens politikere svinger sparekniven i skolesektoren i Tromsø kommune, ropes det varsku fra elever, lærere og foreldre. Jeg vil fortelle om en av de «sårbare elevene» som lærer og tillitsvalgt Lisa Eidesen skriver om i et debattinnlegg. Eleven er min datter, og la oss videre kalle henne Thea. *

Thea er 15 år og har siden starten av ungdomsskolen slitt med spiseforstyrrelse og depresjon. Spiseforstyrrelsen har utviklet seg til anoreksi, som er en alvorlig sykdom. Faktisk så alvorlig at den blir karakterisert som vår mest dødelige psykiatriske lidelse. De siste ni månedene har Thea vært så syk at hun ikke har krefter til å være på skolen. Hun har også utviklet sosial angst, noe som ikke er et uvanlig symptom ved spiseforstyrrelser. Thea får behandling ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), men har også vært innlagt på sykehus på grunn av sykdomsforverring.

Thea er utredet av PPT, og skolen har fattet vedtak om at hun har rett til individuell tilrettelagt opplæring. En skulle tro at dette er til god hjelp, men virkeligheten er en annen. Tiltakene som skolen iverksetter skal ikke innebære ekstra ressursbruk, noe som er tydeliggjort gjentatte ganger for oss fortvilte foreldre.

RO-RO-RO-BEKkmørkt, ta din åre fatt!

*Etter rådføring *med eksperter på spiseforstyrrelser ved BUP ønsker Theas foreldrene å søke SMI-skolen ved UNN. Dette må gjøres i samarbeid med hennes hjemskole. SMI-skolen er rettet mot elever som har svært stort skolefravær og som går til poliklinisk behandling i spesialisthelsetjenesten. Ansatte har erfaring med å jobbe med barn og unge med ulike sykdommer og utfordringer, også de som lider av spiseforstyrrelser. En skulle tro at dette tilbudet er ideelt for Thea, og at det kan være et viktig steg på veien til å komme tilbake til en vanlig skolehverdag.

*Men den gang ei. *Denne uken, samtidig som de økonomiske kuttene vedtas i kommunestyret, kom svaret fra en leder ved Theas skole: *«Har nå undersøkt skoletilbudet på SMI-skolen og drøftet saken med rektor. X skole har dessverre ikke råd til å betale kostnaden som tilfaller oss som hjemskole». *

Thea, som er alvorlig syk og ikke har helse til å gå på vanlig skole, er «veid og funnet for lett» for at hjemskolen og Tromsø kommune skal bruke ekstra kostnader på henne. I mellomtiden får hun ikke sin lovfesta rett til skolegang, og vedtaket om individuell tilrettelagt opplæring er ikke verdt mer enn papiret det er skrevet på.

Innsparing og økonomiske kutt i skolesektoren vil ramme mange elever. Men aller mest vil kuttene ramme de sårbare elevene. Ifølge NRK skal det spares 13 millioner ved å redusere ressursbruken på individuell tilrettelagt opplæring. Det vil mest sannsynlig bety at flere enn Thea ikke får møtt behovene sine i Tromsø-skolene.

*Sjeldent passer uttrykket *«å spare seg til fant» bedre enn på kuttene som nå utføres. Mens politikere gjør sitt beste for å forsvare kuttene, har elevene selv skjønt det. Onsdag demonstrerte elever fra Reinen skole utenfor kommunehuset under parolen «Ikke kutt i skolen vår. Vi er framtiden». Framtiden tilhører også de sårbare elevene. Kortsiktige besparelser kan få konsekvenser for den enkelte, men også for kommunen og samfunnet dersom de faller utenfor utdanningsløp, og på sikt arbeidslivet.