Herold

*Innsparingene i Helse Nord-Trøndelag (HNT) *har nå nådd et punkt der det ikke lenger handler om «effektivisering», men om ren avvikling gjennom stillferdig forvitring. Når Helse Midt-Norge legger opp til å utsette et helt nødvendig akuttmottaksprosjekt – samtidig som HNT varsler nedbemanning av 120 stillinger – er dette ikke bare et dårlig signal. Det er en strategisk feilvurdering med potensielt alvorlige konsekvenser for en hel region.

*Tillitsvalgte beskriver det *som å bli «ført bak lyset». Det er vanskelig å være uenig. Staten og regionen har selv vært på plass i Namsos og lovet politisk vilje og støtte. Nå hevdes det plutselig at økonomien ikke tillater det – til tross for at både administrerende direktør og fagmiljøene sier at prosjektet er robust, nødvendig og faglig helt på høyde. Når ledelsen samtidig peker på at null-alternativet er dyrere og mindre bærekraftig, men likevel lander på utsettelse, viser det en form for styringsmessig kognitiv dissonans som er vanskelig å forstå.

*Vi snakker om to akuttmottak *som allerede er utdaterte, med et forventet pasientvolum som vil øke kraftig de neste tiårene. Å vente til 2026 – og kanskje lenger – er ikke bare uansvarlig, det er potensielt skadelig. Dette handler om beredskap, pasientsikkerhet og kvalitet i et område som allerede ligger geografisk utsatt til.

Argumentet om at HNT «ikke har råd» til å investere er også hul. Sannheten er snarere at HNT ikke har råd til å la være. Å skyve på nødvendige investeringer i over 20 år har ikke spart foretaket, men tvert imot satt det bakerst i køen når midlene først fordeles. Regionens egen forsiktighet brukes nå mot dem – som en begrunnelse for å fortsette å utsette modernisering. Det er en selvforsterkende spiral som kun kan ende én vei: Tap av kompetanse, tap av fagmiljøer og til slutt tap av funksjoner.

*Rekruttering er allerede krevende. *Hvem søker seg til sykehus hvor ledelsen signaliserer at utvikling kan vente, og hvor arbeidsplassene står i fare? Ansatte har i årevis stått i omstilling, Helseplattform-kaos, ventetidspress og stadig økende krav. Å møte dette engasjementet med en kald skulder fra Helse Midt-Norge er mer enn demotiverende – det er respektløst.

*Og la oss være tydelige: *Dette handler ikke om Namsos eller Levanger. Dette handler om Helse Nord-Trøndelag som helhet. Om et lokalsykehustilbud som gradvis tappes for innhold. Om en styringsmodell som ser på investeringer som kostnader, ikke som forutsetninger for drift. Og om en region som risikerer å bli redusert til et satellittområde for St. Olavs hospital.

*Det er grunn til å rope varsko *når både sykepleiere, fagforbund, leger og ledere i HNT står samlet og sier: Dette må skje nå. Hvis Helse Midt-Norge likevel velger å skyve på prosjektet, tar de ikke bare en feil beslutning. De tar en beslutning som vil bli stående som et eksempel på hvordan man svekker et helt lokalsykehustilbud – ikke gjennom ett dramatisk vedtak, men gjennom en serie små, unnvikende, ansvarsfraskrivende utsettelser.

*Nord-Trøndelag fortjener bedre. *Pasientene fortjener bedre. Og de ansatte fortjener i det minste en ledelse som spiller med åpne kort.