Herold

I en reportasje i GD (18.12) kommer det fram at Lillehammer kommune, som den eneste i regionen, har hele 24 spesialrådgivere med lønnsnivåer som ligger over det dobbelte av medianinntekten i kommunen. Enkelte av dem tjener mer enn dobbelt så mye som gjennomsnittslønnen for en fagarbeider innen helse- og omsorgssektoren.

Lillehammer har 24 spesialrådgjevarar: – Oi, det var mange!

Kommunalsjef Sidsel Brath for organisasjon og innbyggerkontakt legger ansvaret for dette på fagforeningene og forsvarer den høye avlønningen med at disse medarbeiderne har særskilt god erfaring og høyere akademisk utdanning.

Dette er ikke hele bildet.

For faktum er at:

• Ingen andre sammenlignbare kommuner i Norge bruker mer penger i kommunehuset på administrasjon og styring enn Lillehammer kommune (SSB/kommuneprofilen.no).
• Lillehammer kommune kommer desidert dårligst ut når det gjelder administrative kostnader per innbyggere (Nettavisen, 2024). 127 millioner kroner, eller to til tre barnehageplasser per innbygger i måneden i byråkrati.

Og: Uten at den høye pengebruken på byråkrati verken kan knyttes til bedre økonomisk styring, flere eller bedre velferdstjenester.

Det kalles ineffektiv organisering. Åpenbart en betydelig flaskehals når kommunen samtidig går med driftsunderskudd og må kutte i velferdstjenester.

Dette er et politisk/administrativt ansvar – selvsagt ikke noe fagforeningene skal lastes for.