Herold

Dette er en nitrist dag for Horten kommune. Ikke fordi eiendomsskatten videreføres, for med budsjettet som nå er vedtatt er kommunen helt avhengig av den. Det alvorlige er at det ikke gjøres noe som helst for at eiendomsskatten noen gang skal kunne avskaffes.

Med dette politiske veivalget er jeg overbevist om at eiendomsskatten ikke bare blir permanent, men økende. I 2027 vil den etter all sannsynlighet måtte økes til 3 promille. I 2029 ligger alt til rette for 4 promille. Dette er ikke dramatikk, men konsekvensen av budsjetter som ikke tar tak i kostnadssiden.

Det sittende politiske flertallet er ikke villig til å ta upopulære, men nødvendige grep. Det foreslås ingen reelle strukturkutt, ingen reduksjon i tjenestenivå og ingen tydelig vilje til å senke kommunens driftsforbruk. Dermed låses et høyt kostnadsnivå fast, og regningen skyves videre.

Store nye kostnader uten tilsvarende kutt

Samtidig står kommunen foran betydelige nye utgifter. Den felles renseanleggsløsningen for Horten og Holmestrand er anslått å koste rundt 18 500 til 19 000 kroner per husstand per år. Dette er et nødvendig prosjekt som det er bred politisk enighet om. Problemet er at man går inn i en så stor kostnadsøkning uten å gjøre tilsvarende grep på driftssiden. Da skyves hele belastningen over på innbyggerne.

Dette betyr ikke at hele Horten knekker over natta. Men konsekvensene vil ramme skjevt. Små og mellomstore bedrifter med lave marginer, og innbyggere som allerede i dag har lav eller middels inntekt, vil merke dette først og hardest. Og det er dessverre mange av dem i Horten.

For disse gruppene handler dette ikke om komfort, men om bæreevne. Når eiendomsskatt, kommunale avgifter og faste kostnader øker samtidig, blir det for mange ikke rom igjen i privatøkonomien. Resultatet er ikke bare presset økonomi, men økt behov for offentlig støtte.

I praksis risikerer det vedtatte budsjettet å flytte kostnader fra én post til en annen. Flere vil måtte søke NAV om økt bostøtte eller andre ytelser for å få endene til å møtes. Dermed spises deler av skatteinntektene opp igjen av økte NAV utgifter. Det er en kjent mekanisme i kommunal økonomi, og det er dårlig styring.

Når Arbeiderpartiet, med Truls Sanaker i spissen, avfeier slike sammenhenger som teoretiske øvelser, vitner det om en manglende vilje til å forholde seg til hvordan kommunal økonomi faktisk fungerer i praksis.

Ingen vei tilbake når eiendomsskatten brukes i drift

Det vedtatte budsjettet låser eiendomsskatten på bolig og fritidsbolig til 2 promille i hele perioden 2026 til 2029, og innfører eiendomsskatt på næring fra 2027. Samtidig reverseres eller forkastes nesten alle foreslåtte kutt innen skole, barnehage, helse, kultur og frivillighet. Bibliotek, kulturskole, fritidsklubber, kulturhus, idrett og frivillige organisasjoner skjermes fullt ut. Alt dette kan høres fint ut, men det er ikke finansiert gjennom lavere kostnader. Det er finansiert gjennom økt belastning på innbyggerne.

De effektiviseringstiltakene som listes opp, som færre politiske møter og lavere møteutgifter, er i beste fall symbolske. De endrer ikke kommunens kostnadsnivå og de skaper ikke handlingsrom.

Det er verdt å merke seg at Venstre og KrF la fram et alternativt budsjett med faktiske, varige grep. Der ble det foreslått omstillinger og strukturtiltak som samlet ville gitt rundt 35 til 45 millioner kroner i årlige innsparinger når fullt innfaset. I tillegg var halvparten av inntektene fra eiendomsskatten øremerket nedbetaling av gjeld, nettopp for å redusere framtidige renteutgifter og skape reelt handlingsrom for å kunne redusere skatten over tid.

I det vedtatte budsjettet brukes eiendomsskatten fullt ut i drift. Når en slik inntekt først bygges inn i daglig drift, finnes det ingen realistisk vei tilbake. Da blir løfter om reduksjon eller avvikling lite troverdige.

Dette handler ikke om ideologi, men om realisme. Om ansvarlig økonomistyring. Og om å ta nødvendige grep før belastningen på innbyggere, næringsliv og kommunens egne velferdsordninger blir enda større.

Akkurat nå velger Horten høyere skatt fremfor lavere kostnader. Det er et politisk valg. Og det er et valg som vil prege kommunen i mange år framover.