Herold

I over fem måneder har jeg ventet på at Statsforvalteren skulle ta stilling til om kommunestyrets vedtak i Larvik av 2. juli 2025 burde underlegges lovlighetskontroll.

Svaret jeg nå har mottatt, er at saken ikke tas opp – uten at det faktisk er foretatt en reell lovlighetskontroll av vedtaket.

Saken gjelder endringer i sammensetningen av et politisk utvalg, der et sittende folkevalgt hovedvalgsmedlem ble fjernet «mot sin vilje « gjennom et såkalt «nyvalg» av hele utvalget.

Grunnlaget baserer seg på parti-bytte.

Spørsmålet er prinsipielt: Kan et kommunestyre i praksis fjerne et folkevalgt medlem uten fritak eller suspensjon, ved å velge hele utvalget på nytt – og uten å begrunne dette rettslig?

I dette tilfellet ved partibytte har omvalget blitt brukt som et «politisk sanksjonsmiddel »

Kommuneloven gir klare rammer for hvordan folkevalgte organer skal settes sammen, og bygger på et grunnleggende prinsipp: Folkevalgte utøver sitt verv på vegne av innbyggerne, ikke på vegne av partiapparatet. Mandatet er personlig, og rettigheter og plikter følger vervet – uavhengig av partilhørighet. Nettopp derfor er slike saker egnet for lovlighetskontroll.

Statsforvalteren viser til at terskelen for å gjennomføre lovlighetskontroll på eget initiativ er høy. Det kan være riktig. Men når en sak reiser spørsmål om mulig omgåelse av kommunelovens regler, og gjelder et direkte inngrep i et folkevalgt verv, burde nettopp dette tilsi en grundig og konkret rettslig vurdering – ikke en avvisning basert på generelle betraktninger.

Det vises blant annet til at vedtaket var enstemmig. Enstemmighet kan imidlertid ikke være et kvalitetsstempel på lovlighet. Rettsstatens poeng er nettopp at også enstemmige vedtak kan være ulovlige. Lovlighetskontroll handler ikke om politikk, men om rettssikkerhet og tillit til det lokale demokratiet.

Det mest problematiske i denne saken er at Statsforvalteren ikke synliggjør at de sentrale rettsspørsmålene faktisk er vurdert: Hva er de rettslige grensene for å endre sammensetningen av et utvalg? Når kan et sittende medlem fjernes? Og hvilke rettigheter har folkevalgte som ikke lenger passer inn i et politisk flertall?

Når slike spørsmål ikke blir prøvd, men avvist, svekkes tilliten til kontrollordningen. Lovlighetskontroll skal være en sikkerhetsventil – ikke en lukket dør.

Hvis folkevalgte kan fjernes gjennom formelle grep uten reell rettslig prøving, står ikke bare enkeltpersoners verv i fare, men også selve grunnlaget for det lokale folkestyret.