Herold

Alt for mange elever i Nes velger å bli hjemme fra skolen fordi de ikke trives. Slik skal det ikke være.

Ingen barn eller unge skal gå glipp av læring, henge etter faglig eller føle seg utrygge bare fordi skolemiljøet ikke oppleves som et godt sted å være.

Dårlig trivsel har mange årsaker. Noen opplever mobbing – fysisk, psykisk, digitalt, blikk, hvisking eller bare følelsen av å ikke være inkludert. Andre elever strever med stress og press fra skole, prøver og karakterer. Mange kjenner på sosial angst på grunn av gruppearbeid, friminutt eller det å skulle få nye venner kan føles vanskelig. Bak hvert fraværstall finnes en elev som sliter, og det må bli tatt på alvor.

I Nes møter mange også en ekstra utfordring: små barneskoler som samles til langt større klasser på ungdomsskolen og videregående. Det kan være tøft å gå fra et lite og trygt miljø til et stort fellesskap hvor man kanskje bare kjenner en eller to fra før. Da er det lett å låse seg fast til de få man kjenner, og vanskeligere å bli kjent med resten. Mange elever holder seg til gamle venner, og nye elever faller lettere utenfor.

Ifølge Raumnes har 23% av elevene i Nes hatt 15 eller mer fraværsdager på ett skoleår, og 36 elever har mistet tre måneder eller mer med undervisning. Hele 136 elever hadde mer enn 14 dagers fravær, og noen beskriver at de ikke har opplevd tilstrekkelig støtte. Dette viser hvor alvorlig situasjonen er. Det er krevende å nå frem til alle som sliter.

Læreren har en ganske avgjørende og sentral rolle. Mange lærere opplever stress og uro i klasserommet, men de fleste har fortsatt tro på at de kan hjelpe elevene til faglig mestring. Likevel trenger alle elever å bli sett, ikke bare de som tydelig markerer problemer. Skolemiljø og sosial trygghet påvirker både læring og psykisk helse. Når elevene føler at de ikke blir sett, kan det føre til skolevegring og økt fravær.

Hva kan vi gjøre for å forbedre elevenes trygghet på skolen?

- Tettere oppfølging av overgangene mellom barneskole, ungdomsskole og videregående, med voksne som følger med fra dag en.

- Flere møteplasser på tvers av skoler før store klassesammenslåinger, slik at nye elever får venner og trygghet.

- Styrke miljøarbeidere/sosiallærere som har tid til å fange opp hver enkelt elev tidlig. Mange skoler har bare en eller få sosiallærere per skole, og når det er så mange elever så er det for lite, ikke alle får oppfølging før det er for sent.

- Aktivt arbeid mot mobbing, sosial ekskludering og krenkende atferd, med lærere som virkelig ser alle elever.

- Fokusere på psykisk helse i skolen: åpen dialog om stress, prestasjonsangst, vennskap og trivsel.

- Involvering av elever i å finne løsninger, de vet selv hva som gjør skolehverdagene bedre.

Fravær handler ikke bare om fag og karakterer, men om at hver elev skal føle seg trygg, inkludert og sett. Hvis vi følger opp tidlig, kan vi snu utviklingen. Det er et felles ansvar for lærere, elever, foreldre og kommunen, å sørge for at alle elever har det bra og trygt på skolen.

Kilder

Raumnes (2025): Nyhet, Skole og oppvekst \| Nå skal skolene granskes: – Vi ønsker å bli bedre Nyhet, Utdanning \| Eleven har ikke vært på skolen på mange uker: – Forferdelig at det ikke finnes noen som kan hjelpe

Anine Holten Enget, 9.trinn

Innsats for andre, Runni ungdomsskole

Ferske oppvekst-tall: Slik scorer Nes

Nå skal skolene granskes: – Vi ønsker å bli bedre

Satser på tidlig foreldrekontakt: – Relasjoner er oppskriften