Herold

Som lokalpolitiker møter jeg konsekvensene av statlige og kommersielle beslutninger der de faktisk treffer, først flyrutene - nå Kystruten.

Debatten om Hurtigrutens økonomi og mulige kutt i Kystruten fremstilles ofte som en nødvendig effektivisering. Færre anløp. Færre avganger. Mindre «ulønnsomme» stopp. Men dette er en farlig forenkling. For Kystruten mellom Bergen og Kirkenes er ikke et vanlig kommersielt tilbud. Den er en livsnerve langs kysten – og et statlig ansvar.

Det er avgjørende å slå fast én ting først: Dette handler ikke om romantikk, cruise eller turister. Kystruten er kritisk infrastruktur.

En samfunnsfunksjon – ikke et luksusprodukt

For mange lokalsamfunn i Finnmark er Kystruten fortsatt det mest stabile transportmiddelet året rundt. Den frakter folk, gods, medisiner og post – ofte der vei, fly og alternative sjøtilbud er væravhengige eller mangelfulle. I Finnmark er dette ikke et supplement, men en nødvendighet.

Når små havner som Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Florø, Måløy og Torvik foreslås fjernet for å spare minutter og penger, rammes ikke et rederi – men lokalsamfunn jeg og andre lokalpolitikere har ansvar for. Det rammer eldre uten bil, pendlere, fiskerinæringen og kommuner som allerede kjemper mot fraflytting.

Trinnvis nedbygging er den virkelige faren

Ingen snakker lenger om full nedleggelse. Likevel kjenner vi mønsteret:

Først reduseres antall anløp og avganger.Deretter kuttes små havner.Så blir lokal bruksverdi svekket.Så kommer argumentet om ikke lenger nødvendigTil slutt heter det at ruten «har mistet sin samfunnsrolle».

Hvis man tillater uthuling av ruten gjennom færre anløp og avganger, brytes intensjonen bak anbudet – uten at Stortinget formelt har tatt stilling til det.

I Finnmark vet vi hva dette betyr. Dette er ikke effektivisering. Det er en stille avvikling.

Økonomisk press er ikke et lokalt ansvar

At Hurtigruten AS har store økonomiske utfordringer og betydelig gjeld, det er alvorlig – men det er et konsernproblem. Kystruten ble lagt ut på anbud nettopp fordi staten anerkjente at dette er et samfunnsoppdrag markedet ikke kan løse alene.

Når to operatører, Hurtigruten og Havila, leverer samme rute på statens oppdrag, er det et bevis på dette ansvaret. Å svekke ruten uten politisk behandling bryter med intensjonen bak hele ordningen.

Lokalsamfunn langs kysten skal ikke betale prisen for finansiell risiko eller konsernstruktur. Det er et politisk ansvar å sørge for at dette ikke skjer.

Beredskap, klima og nasjonal sammenheng

I Finnmark er kystruta også beredskap. I en tid med økt geopolitisk uro og sårbare transportsystemer er kystnær sjøtransport en strategisk ressurs. Den binder landsdelene sammen. Den er blant de mest energieffektive transportformene per tonn.

Vi ville aldri akseptert at stamveier eller jernbanestrekninger gradvis ble «justert bort» uten åpen politisk debatt. Kystruten fortjener samme behandling.

Kystruten er en samfunnskontrakt

Dette er kjernen: Kystruten er ikke et rederiprodukt. Den er en samfunnskontrakt mellom staten og kysten.

Å røre Kystruten betyr mer sentralisering, svekket beredskap og færre reelle boalternativer langs kysten. Det er et valg – ikke en nødvendighet.

Derfor må svaret fra oss som er valgt til å representere kysten være tydelig:

Kystruten skal drives videre – med daglige avganger og levende havner. Alt annet er et stille farvel til kysten.

Dette er ikke tiden for å lene seg tilbake. Partipolitikk og regionale skillelinjer må legges bort.Nå må hele kysten, fylkene og våre stortingsrepresentanter stå samlet. Kystruten er ikke bare et rederiprodukt – den er en samfunnskontrakt mellom staten og kysten. Hvis vi lar stillheten råde, risikerer vi at livsnerven langs kysten forsvinner bit for bit. Derfor må vi – lokalt, regionalt og nasjonalt kreve at Hurtigruta består, med levende havner og daglige avganger.

Alt annet er et stille farvel til kysten og fellesskapet vårt.