Herold

*I den siste *anbudsrunden for spesialisert rehabilitering har Helse Midt-Norge, gjennom nye avtaler, lagt om tilbudet betydelig.

Døgnrehabilitering blir kraftig redusert, oppholdene kortere og tilbud flyttet mellom institusjoner. For mennesker med nevrologiske og nevromuskulære diagnoser betyr dette i praksis færre og svakere rehabiliteringstilbud.

Disse endringene forklares og forsvares i media av fagdirektør Trude Basso. Hun viser gjentatte ganger til et «kunnskapsgrunnlag» som skal ligge til grunn for omleggingen.

*Det hevdes at *dag- og polikliniske tilbud gir like god effekt som døgnrehabilitering, at mange tidligere har fått døgnopphold mest på grunn av lang reisevei, og at lengre opphold enn det som nå tilbys, ikke gir bedre helseeffekt. Hva dette kunnskapsgrunnlaget faktisk består av, blir aldri konkretisert.

For oss som lever med MS, er dette ikke teori. Det er erfaringer vi lever med hver eneste dag.

*Trondheim og omegn *MS-forening er landets største MS-forening, med over 500 medlemmer. Sammen med MS-forbundet sentralt tok vi tidlig i denne prosessen kontakt med Helse Midt-Norge. Vi kom med konkrete innspill, uttrykte tydelig bekymring for konsekvensene og tilbød å bidra med erfaringer og kunnskap fra dem som faktisk lever med disse utfordringene.

Våre innspill ble ikke hensyntatt. Når det samtidig vises til et kunnskapsgrunnlag for beslutningene, er det vanskelig å forstå hvorfor denne kunnskapen ikke ble tatt med.

*Helse Midt-Norge hevder *at dagbehandling er «like godt» som døgnrehabilitering. Det stemmer ikke med våre erfaringer. For mennesker med MS handler rehabilitering om langt mer enn trening og medisinsk tilsyn.

Det er en sammenhengende prosess som pågår gjennom hele døgnet – i aktivitet, i hvile, i samtaler og i erfaringsutveksling med andre i samme situasjon. Våre utfordringer er ofte komplekse og sammensatte, og nettopp derfor er lengre opphold, der hele døgnet tas i bruk i rehabiliteringsprosessen, helt nødvendig for å oppnå varig effekt.

Basso har også sagt at pasienter med medisinske behov fortsatt skal få døgnopphold. Det kan høres betryggende ut, men treffer dårlig for mange med MS. Våre behov handler sjelden om akutt behandling eller medisinsk tilsyn om natta, men om utmattelse, konsentrasjonsvansker, redusert utholdenhet og behov for sammenheng og ro over tid. Dette er utfordringer vi lever med hele døgnet. Når døgnrehabiliteringen bygges kraftig ned, er vi redde for at disse behovene ikke regnes som «medisinske nok».

Samtidig blir oppholdene kortere. Dette fremstilles som positivt fordi flere kan få plass, men det sies lite om hva folk faktisk sitter igjen med når de reiser hjem. Rehabilitering blir målt i antall plasser, ikke i om tiltakene gir varig effekt.

I tillegg flyttes fagmiljøer rundt. Nevrologisk og nevromuskulær rehabilitering bygges ned på Kastvollen for å bygges opp på Unicare Røros, samtidig som kreftrehabilitering bygges ned på Røros og flyttes videre. For pasientene betyr dette tap av kontinuitet og dårlig utnyttelse av opparbeidet kompetanse, ikke et bedre tilbud. Det er vanskelig å forstå, særlig når Kastvollen Rehabiliteringssenter har brukt mange år på å bygge opp og spisse nettopp denne fagkompetansen.

Når så store endringer begrunnes med et «kunnskapsgrunnlag» som verken vises fram eller deles, er det grunn til å stille spørsmål. Ikke bare om beslutningene, men om hvem som faktisk har blitt lyttet til.

For oss som lever med dette hver dag, handler dette ikke om systemer. For mange handler det helt enkelt om hvor lenge de klarer å leve gode og selvstendige liv.

Delta i debatten