Herold

Nylig ble beboere i Hougners gate på Lillehammer både overrasket og forarget. Bane NOR hadde uten varslet satt i gang med å felle bjørker i skråningen mellom gata og opp mot jernbanesporet. Bane NOR som trolig har mange ansatte bak tastatur, burde gitt beboerne et varsel. Men for øvrig er det meget bra, at Bane NOR rydder langs jernbanesporene for høye trær. Det kan de gjøres mer av. Under stormer og tunge snøfall hører en til stadighet om togstans, fordi trær har havnet over kjøreledningene.

Høye tunge trær kan være farlig å ha tett på bygninger, veier og kraftledninger. Det må sees på som en del av samfunnsberedskapen å fjerne store trær og grov skog tett på boliger og infrastruktur. Men vi elsker jo trær. Er det en åpen plass så vil vi plante den til med trær. Bygninger høyere enn fire etasjer vil mange ikke ha på Lillehammer. Men trær høyere enn hus ser det ut til å være aksept for. Når folk bygger seg ny bolig vil de ofte i hjørnet av hagen ha ei nusselig lita edelgran, bjørk eller et annet treslag som har potensial for å bli storvokst. Dette selv om tomta bare er noen hundre kvadratmeter stor. Etter 30 år er slike trær monster-høye og vide, stenger utsikten for både eier og naboer, skygger ned andre planter på tomta, dekker tak og tetter takrenner, nedløpsrør og drenering med lauv eller barnåler. Taksteinen gror til med mose. Kledningen på hus som blir skygget ned av store trær og annen tett vegetasjon får lett algevekst og sopp. Veggen får for mye skygge som gir høy luftfuktighet og kjølig sommertemperatur. Bygninger trenger sol og luft. Hus er som visesangeren Ulf Lundell: «Jag trivs bäst i öppna landskap ...»

Store trær hører ikke hjemme i boligområder, men i skogen eller parker. Apropos parker. Søndre Park er nærmest mer en skog enn en park. Hvorfor måtte en plante til det nordvestre hjørnet med bjørketrær for en del år tilbake? Sommerens hete dager på Lillehammer er ikke flere enn at vi klarer å stå dem av.

Tips til beboerne i Hougners gate – også andre: Ikke plant til med bjørk igjen. Plant hassel. Hassel blir sjelden over 5–6 meter høy og er slik ingen trussel mot jernbanens kjøreledninger eller boliger og annen infrastruktur. Treet utvikler tette kjerr. Kjerrene skjermer mot både støy og innsyn. De kan sågar friseres til hekker. Det fantastiske med hassel er de velsmakende nøttene om høsten. Det er det derimot få av oss mennesker i dag som har forstand på eller rekker å plukke før de blir tatt av ekorn, nøtteskrike og nøttekråke. Nøttekråke er en artig spesialist på nøtter som ikke alle kjenner til selv om den lever her på Lillehammer.

Rogn, asal og hegg er andre trær som heller ikke blir så digre. Heggen har duft og stort hvitt blomsterflor i mai/juni. Rogn og asal gir mat til fuglene om høsten. Planter en duft-sjasmin og peoner er disse en opplevelse midtsommers. Disse to har ikke kapasitet til å forville seg i naturen. Krokus gir om våren farge på marka før hestehoven. Det blir fort farlig trangt med høye digre trær i den fortetta byen Lillehammer. Kunsten er å se det store i det små.