Herold

- Summetonen er Bergens puls, sjel og ventil for akutt frustrasjon, glede, raseri, eller et godt eller dumt spørsmål. Innleggene står for innsenderens regning.

Send ditt innlegg til summetonen@ba.no

Helt spesielt

– Jeg vil gjerne gi litt oppmerksomhet til Shantykoret Cape Horn. Min morfar var med i koret i mange år, og gikk nylig bort. Selv med Alzheimer bar han hatten og den røde genseren med stolthet, og både han og min mormor hadde stor glede av fellesskapet i koret. På morfars 90-årsdag kom koret og sang for ham og min mormor på sykehjemmet. De sang også i bisettelsen hans nå i desember.

Vi i familien ble veldig rørt, og har tenkt mye på dere i ettertid. Samholdet og respekten dere viser for hverandre, og for menneskene rundt dere er helt spesiell. Så fint å få oppleve en slik gest!

Vi ønsker å uttrykke vår store takknemlighet!

Hilsen Elise (barnebarn) og resten av familien Ulvestad

Steinbyen Bergen

– Regnvåte gater med blanke brostein spiller opp til dans og konkurrerer ut julepynten. En fest for guder, bergensere og striler, et skue som er verdt en våt bytur i en ellers mørk, grå tid. Bergen er i feststemning og det bør man ikke gå glipp av. Her skapes det minner og inntrykk du bærer med deg resten av livet.

– Jeg er på vei hjem fra Gågaten som ble frarøvet sin brostein på 1980-tallet og ble oppgradert med historieløs betongstein Askøy, som skulle revolusjonere bygatene med ny bystandard. Flotte, gamle fortau fra 1930-tallet ble revet opp til fordel for Bergen standard. Bergen ble åndelig frarøvet sin skjønnhet. De gamle betongplatene 60/80, syrevasket med naturstein, ble byttet ut med 30/30 betong og grå kjønnsløse portugisiske brostein.

Så Bergens sjarm forsvant over natten, folk kom langveis fra og ville ha de gamle originale 60/80. De var blytunge å jobbe med når de først hadde seget ned og skulle rettes opp, så for våre rygger var det en velsignelse å få dem byttet ut. Men de var vakre, et skue for øyet, de ble brått etterspurt. Bergen-standarden var kjedelig, men utgjorde en ny orden.

Byen fikk en helhetlig standard, men til tider bedrøvelig for øyet. Så også med den nye, grå kjedelige gågaten. Stakkars Bergen og Gågaten.

Arvid Fjæren

Lagunen vokser – men veiene står stille

– Lagunen er Norges største kjøpesenter, og de bygger stadig ut. Nye butikker, nye kvadratmeter, nye parkeringshus – alt for å trekke flere kunder. Men én ting bygges ikke ut: veinettet. Resultatet ser vi hver dag – køsjokk og kaos. Folk som skal hjem fra jobb må kjøre forbi Lagunen, og de står i kø hver eneste ettermiddag. Det hjelper heller ikke at mange velger tunnelen – trafikken stopper opp uansett. Det mest oppsiktsvekkende er at utbyggerne har fått tillatelser til å bygge ut gang på gang, uten at det samtidig er tatt grep for å forbedre veinettet.

Da IKEA kom til Åsane, måtte de selv betale for en rundkjøring – som ble lagt opp så dårlig at den fortsatt skaper frustrasjon. Skal virkelig private aktører alene ta regningen for trafikktiltak, mens kommunen og staten ser på? Lagunen er ikke bare et kjøpesenter – det er et regionalt knutepunkt. Da må veinettet rundt også oppgraderes. Ellers blir utbyggingene bare en invitasjon til mer kø, mer stress og dårligere trafikksikkerhet. Spørsmålet er enkelt: Hvorfor lar vi kjøpesentrene vokse uten at veiene følger med?

Tommy Nilsen

*Svar: *Utbyggingen på Lagunen skjer innenfor reguleringsplaner som både naboer, fagfolk og politikere har vært med på å utforme. Når bystyret behandler slike planer, må vi alltid veie ulike hensyn opp mot hverandre, blant annet handel, trafikk, kollektivtilbud og nærmiljø.

Lagunen har i dag gode kollektivforbindelser, og planen har vært at mye av trafikkveksten skal tas gjennom nettopp kollektiv, sykkel og gange. Samtidig er det riktig at ikke alle planlagte veitiltak for området er gjennomført ennå. Slike utbedringer krever både kommunale, fylkeskommunale og statlige investeringer, og må konkurrere med mange andre viktige prosjekter i budsjettet.

Når nye utbygginger vurderes, kan kommunen stille krav om at nødvendige trafikktiltak skal være på plass før videre utbygging skjer. Det er et virkemiddel vi bruker når det er nødvendig.

Vi lar altså ikke kjøpesentrene vokse uten tanke for trafikken, men det tar tid å planlegge, få på plass finansiering og gjennomføre nye veiprosjekter. Målet er et område som fungerer for både bilister, kollektivbrukere og myke trafikanter.

Hilsen Eivind Nævdal-Bolstad, byråd for byutvikling

* Les flere summetoner her: Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt! *