Herold

Flere kommuner velger nå å legge ned dagsentre og flytte ansvaret for aktiviteter over på boligene.

På papiret kan dette se ut som en innsparing, men i virkeligheten skaper det store utfordringer – og det er brukerne som betaler prisen.

Boligene har allerede et omfattende ansvar. De skal ivareta grunnleggende behov, helse, trygghet og oppfølging i hverdagen.

Når dagsentrene forsvinner, forventes det at boligene også skal tilby meningsfulle aktiviteter. Dette skjer samtidig som det er for få ansatte på jobb og høyt arbeidspress.

Mangelen på faste ansatte fører ofte til bruk av vikarer, noe som gir mindre kontinuitet og trygghet for brukerne. Det er vanskelig å forstå hvordan dette skal være en reell besparelse for kommunen – ofte blir det tvert imot dyrere.

Når kapasiteten i boligene ikke strekker til, er det brukerne som taper. Mange av dem har ikke mulighet til å klage, forklare sine behov eller forsvare sine rettigheter. De er avhengige av at andre taler deres sak.

Dagsentrene har vært et viktig tilbud for fellesskap, struktur og livskvalitet. For mange er dette høydepunktet i hverdagen.

Derfor må vi stille spørsmålet: Hva er vitsen med å legge ned et tilbud som fungerer, når det finnes mennesker som virkelig trenger det?

Innsparing på bekostning av de mest sårbare i samfunnet kan aldri forsvares. En kommune bør måles på hvordan den tar vare på dem som trenger det mest – ikke på hvor mye den klarer å kutte.

Det handler om mennesker som mister tryggheten sin

Det er alvor når hundrevis tyr til fakkeltog