Herold

Men 20 land åpnet ikke varselet som kunne røpet hva han var dømt for.

VG kan nå avsløre omfattende svikt av pasienters sikkerhet i hele Europa

Mannen på bildet du nettopp så ble dømt i Sverige for å ha oppbevart flere hundre ulovlige filmer og bilder, som blant annet viste grove voldtekter av spedbarn.

Svenske myndigheter gjorde som de skulle i fjor sommer:

De tok fra ham autorisasjonen og sendte et varsel til alle europeiske land.

Norge og åtte andre land åpnet varselet og fikk informasjonen, men 20 land gjorde ikke det.

Ett av dem var Portugal.

I løpet av det siste året har legen jobbet der med nye og uvitende pasienter.

Og han er langt fra den eneste som ikke er fanget opp:

VG kan nå avsløre at halvparten av europeiske land ikke åpnet de mest alvorlige varslene om leger i fjor.

Hvert år blir hundrevis av leger og annet helsepersonell avskiltet av lokale myndigheter i ulike europeiske land av «vesentlige årsaker».

Det er den mest alvorlige kategorien og omfatter blant annet grov faglig svikt, kriminalitet og overgrep mot pasienter.

Det er ikke uvanlig at leger jobber i flere land med ulike autorisasjoner samtidig. Men det finnes ikke noen felles oversikt over helsepersonell i de ulike europeiske landene.

Derfor er alle myndigheter i EU og EØS som avskilter en lege, pliktige til å varsle de 29 andre landene gjennom «Informasjonssonssystemet for det indre marked» (IMI).

Varselet skal gjøre andre land i stand til å sikre pasientene sine mot leger som er vurdert som uskikket eller en trussel mot pasientsikkerheten..

For fire år siden sendte Norge og Sverige et varsel til europeiske land om denne mannen:

Helsemyndighetene mente legen manglet grunnleggende medisinsk kunnskap, og det førte til grove feilbehandlinger av flere pasienter. Deriblant dobbel lungekollaps hos én.

Legen mente selv ikke å ha gjort noe galt.

Svenske myndigheter konkluderte med at den armenske legen utgjorde en fare for nye pasienter og trakk tilbake autorisasjonen i 2021. Norge fulgte etter kort tid senere.

Men Kypros sjekket ikke varslene Norge og Sverige sendte, ifølge dokumenter VG har innhentet.

Og der jobber han som lege i dag.

Ifølge en gjennomgang VG har gjort av alle varsler sendt til Kypros i fjor, åpnet de ikke noen av dem.

Lokale myndigheter åpnet varselet om legen fra Norge først 3. oktober i år.

Det var dagen etter at VGs samarbeidsaviser på Kypros og i Armenia identifiserte mannen og hans nye legejobb.

Varslene fra de 30 landene lagres i en lukket database styrt av EU-kommisjonen. De gir ikke journalister tilgang til dokumentene.

Men VG og samarbeidende medier i prosjektet Bad Practice har likevel fått tak i over 500 av de mest alvorlige varslene i databasen fra 2024 og 2025.

Varslene inneholder også hver sin logg over hvem som har åpnet dem og hvordan de er håndtert av ulike lands myndigheter.

Analyser av varslene viser noe som ikke har vært kjent før blant fagfolk VG har snakket med.

Og funnet vekker kraftige reaksjoner:

VGs undersøkelser viser at det i snitt var kun 11 lands helsemyndigheter som åpnet alle varslene de mottok i fjor. Det er under en tredel av de europeiske landene.

Ifølge loggen har bare en håndfull land åpnet alle, eller tilnærmet alle, varslene. Blant disse er Norge.

Den viser også at enda færre land har trykket seg videre inn på navnet til de omtalte legene og hentet det frem.

Belgiske myndigheter gjorde *ikke *det da Sverige varslet om en tannlege de mente var «grovt inkompetent» og en «stor risiko» for pasientene sine.

– Hvordan fikk dere tak i navnet mitt? spør tannlegen da journalisten ringer.

For fem år siden fikk hun ikke lenger lov å jobbe i Sverige.

Dårlige fyllinger, skader under boring, tannråte og proteser som løsnet på pasienter gjorde at Sverige tok autorisasjonen og varslet andre land i Europa.

Ifølge interne dokumenter fra EUs varslingssystem som VG har innhentet, åpnet bare myndigheter i ti land varselet om tannlegen da det ble sendt.

Belgia var ikke blant dem.

Der er kvinnen i ny jobb som tannlege, med nye og uvitende pasienter, i havnebyen Antwerpen.

Varselet ble først åpnet etter at en journalist fra VGs belgiske samarbeidsavis, De Tijd, tok kontakt med lokale helsemyndigheter, oppga saksnummeret og spurte hvordan tannlegen kunne ha en belgisk autorisasjon.

• 1. november klokken 11.00 sendte journalisten e-posten.
• 1. november klokken 11.20 åpnet belgiske helsemyndigheter varslet for første gang.

Da var det gått fem og et halvt år siden Sverige først varslet om henne, slik dette dokumentet viser:

– Jeg er en god tannlege og alle her er fornøyde, sier kvinnen til De Tijd.

Først avviser hun at noen påpekte noe galt med behandlingen hun ga i Sverige.

Men når journalisten henviser til klager og de konkrete feilene som beskrives i en 50-siders lang rapport fra helsemyndighetene, erkjenner hun det.

Kvinnen fikk ny autorisasjon i Belgia etter at hun ble avskiltet i Sverige og har etablert eget selskap.

– Har du nevnt den svenske avgjørelsen i Belgia?

– Nei, svarer hun.

VG har delt funnene med Europeiske leger (CPME), som organiserer 28 nasjonale legeforeninger, deriblant den norske Legeforeningen.

– Europeiske leger er dypt bekymret over artikler om leger som har fått autorisasjonen inndratt i ett land, men som for tiden har autorisasjon og praktiserer i et annet, heter det i en uttalelse fra styret sendt til VG.

Styret oppfordrer europeiske land til å bruke varslingssystemet og dele informasjon:

– Dette er avgjørende for å opprettholde de etiske standardene i legeyrket og for å ivareta pasientsikkerheten og den offentlige tilliten.

*Har du tips til denne saken? Send e-post til: bad-practice@vg.no. *

Det er EU-kommisjonen som har ansvaret for det felles varslingssystemet i Europa. VG har presentert kommisjonen for funnene som omtales i denne saken.

– Kommisjonen kan ikke kommentere de konkrete funnene du refererer til. Medlemsstatene er best egnet til å svare på hvordan de håndterer varsler fra andre medlemsstater, heter det i en uttalelse sendt VG av presseansvarlig for sysselsetting og sosiale saker i EU-kommisjonen, Eirini Zarkadoula.

Flere fagfolk som jobber med varsler om helsepersonell sier de aldri har sett lignende analyser som det VG presenterer i dag.

De var heller ikke var klar over at et flertall av landene *ikke *leser varslene som sendes ut.

Det var heller ikke EU-kommisjonen, som styrer systemet til daglig.

– Kommisjonen har ikke myndighet, mandat eller ansvar for å overvåke mottak av varsler eller for å analysere varselmottakeres aktivitet, heter det i uttalelsen.

I ferske uttalelser til VGs samarbeidsmedier innrømmer nå helsemyndigheter i Belgia, Finland og Litauen at de ikke åpner og leser nye IMI-varsler om helsepersonell fortløpende.

– Den eneste måten å behandle alle disse varslene på vil være gjennom manuell kontroll, sak for sak, noe som er arbeidskrevende, ineffektivt og vanskelig å gjennomføre, sier Annelies Wynant, talsperson for den føderale helsetjenesten i Belgia til De Tijd.

Dette sier direktøren i Statens helsetilsyn i Norge om avsløringen:

– Vi synes det er alvorlige og urovekkende at IMI-systemet synes å være så lite brukt som nå er avdekket.

Dette sier helseminister Jan Christian Vestre (Ap) om avsløringen:

– Det er bekymringsfullt at andre land ikke har gode rutiner og prosesser for håndtering av varsler i IMI. Det er først og fremst en fare for pasientsikkerheten i de landene det gjelder.