Herold

Kommunebudsjettene for 2026 er vedtatt. Det er stramt. Øvre Eiker er den av «våre» kommuner som sliter mest. I Modum skal det spares over 50 millioner kroner, og det kommer mer. Også Krødsherad må spare; her er det antydet kutt opp mot sju millioner kroner. Under budsjettbehandlingen i Sigdal sa flere at økonomiplanen ikke er bærekraftig.

I høst hadde Modum kommunestyre besøk av Håvard Moe fra KS Konsulent AS, som forsker på kommuneøkonomi. Budskapet var umulig å misforstå: Enorme summer må flyttes fra oppvekst til omsorg. Etter fredsrusen i 1945 og årene som fulgte, ble det født svært mange barn i Norge, og fremtidsoptimismen var stor. Disse kullene begynner nå å bli godt voksne. Derfor vil langt flere trenge omsorgstjenester – noe som koster penger.

Smartembed for https://www.bygdeposten.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=283233

Samtidig har fødselstallene sunket betraktelig, selv om vi ser en liten økning akkurat nå. Kvinnene gikk ut i yrkeslivet, tok utdanning og ønsket økonomisk uavhengighet. Etter hvert fikk vi flere husstander med kun ett medlem, og folk realiserer seg selv i langt større grad enn før. Andelen kvinner som velger ikke å få barn, har også økt.

De som beregner hvor store inntekter kommunene skal få fra staten, ser på alderssammensetningen i hver kommune. Og de forventer at kommunene selv tar grep for å fordele midlene internt etter behov, slik at pengene som brukes på skole og barnehager samsvarer med antall barn i kommunen. Det samme gjelder andelen som er 80 år eller eldre. Der er gapet stadig større: Flere eldre, færre barn.

Utfordringen for lokalpolitikerne er at de enten må kutte til beinet eller gjennomføre store endringer i for eksempel skolestrukturen. Trolig må de gjøre begge deler. Logikken i inntektsberegningen er at færre barn må bety færre skoler med større klasser. Vi vet alle hva skoledebatter fører til. Å legge ned skoler er noe av det mest smertefulle og upopulære lokalpolitikerne gjør. Skoledebatten i Krødsherad er et godt eksempel på dette. I Modum la de bort forslaget om å legge ned to barneskoler, mens Sigdal skal se på skolestrukturen neste år. Ingenting tyder imidlertid på at det blir store endringer der.

Endret skolestruktur er oppskriften på krig. Man kan ikke forvente at foreldre, elever og ansatte skal godta at akkurat deres skole legges ned. De aller fleste er glade i skolen sin og kjemper for det de har kjært. Men i en usentimental verden der økonomene rår, er det ikke plass til størrelsen «følelser» i regnearkene.

Det finnes også andre parametere i regnestykket, men alderssammensetningen veier svært tungt. Det blir en tung bør for lokalpolitikerne.