Fredrikstads utkanter blomstrer – slik ble bomringen deres hemmelige turbo
Plus
Fredrikstads utkanter er i ferd med å gjøre et knallsterkt og oppsiktsvekkende comeback. Det satses som aldri før – utenfor bomringen.
JJ-Vignettstripe
Noen korte glimt av sol er i ferd med å krystes over Gressvik torg denne desember-onsdagen. Oppsiktsvekkende nok, må det sies, i en ellers værmessig blygrå julemåned.
Her ute, i sånn helt passe grei avstand til bomstasjoner og Fredrikstad sentrum, skjer det ting som må sies å være enda mer spesielt enn at himmelen for en stakket stund er blå over Den lille verdensbyen.
Et tidligere litt loslitt og noe akterutseilt tettsted for Gressvik-folket har fått en solid ansiktsløftning. En handlegate med butikker, bakeri og helsesenter munner ut i et trivelig torg. Ikoniske Odins kro har fått nye naboer i leilighetene som omkranser det hele.
Gressvik-1
Ja, til og med et splitter nytt bibliotek har kommet på plass.
Eksempelet Gressvik kan illustrere en gledelig og noe oppsiktsvekkende utvikling som i den senere tid har blitt stadig tydeligere: Tettstedene utenfor sentrum dør ikke. Tvert imot, flere steder så opplever de en ny tidsalder.
Eiendoms- og næringsutviklere pumper inn store summer i fornyelsen av gamle arbeider- og industristrøk. Ikke av ren veldedighet selvsagt, men fordi fremtidstroen i høyeste grad er til stede.
Smartembed for https://www.f-b.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=71064
Etableringen av bomringen har skapt mye debatt de siste årene. Det samme har Fredrikstad kommunes såkalte fortettingsstrategi. Den fungerer etter prinsippet 60-30-10:
- 60 prosent av all fremtidig boligbygging skal skje i byområdet.
- 30 prosent skal skje i tettsteder som Gressvik, Østsiden og Torp.
- Kun 10 prosent i lokalsentra som Nylende, Skjærviken, Torsnes, Slevik og Engelsviken.
Strategien skal oppfylle overordnede mål for både Fredrikstad og landet: Bedre arealutnyttelse og mindre bilbruk.
Kritiske røster, det har etter hvert blitt mange av dem, mener at fokuset på høyere og tettere bygging i sentrum er for dominerende – og at utkantene blir glemt.
– Alt skal dyttes inn i sentrum! innvendes det.
Men dette er i beste fall bare delvis riktig. Investeringsviljen er også stor utenfor sentrum. Arild Aaserud ante tidlig hva som ville skje med innføringen av en bomring i Fredrikstad, og satset på oppbyggingen av Østsiden storsenter allerede i 2016.
Deretter har det gått slag i slag i denne delen av kommunen. Rundt Sorgenfridammen har det i lang tid nå blitt snekret og hamret i stor stil. Rekkehus, eneboliger og tomannsboliger reiser seg etter tur, og totalen vil til slutt vise formidable 1.500 boenheter.
*Og mer *skal det bli. På det tidligere området til Torp Bruk, noen små kilometer unna, er det konkrete planer for å oppføre ytterligere 500 til 1.000 boliger.
Ambisjonsnivået ser ut til å være det samme her som på Gressvik: Et handels- og servicetilbud som dekker alle behov lokalbefolkningene måtte ha i hverdagen. Her skal du kunne handle, klippe håret, trene eller finne et passende spisested uten å måtte sette deg i bilen og kjøre flere kilometer.
Gressvik-2
Og som en slags bonus midt oppi det hele: Kommende sommer får Gressvik torg én av distriktets mest solide bedrifter som nærmeste nabo. Da flytter Sleipner Motor inn i et 14.500 kvadratmeter stort nybygg.
Lang historie kort: Det var særdeles viktig å bevare de 170 arbeidsplassene og industrihistorien tilbake til 1908, som bedriften representerer for Fredrikstad.
Nå gjenstår det å se om de betydelige satsingene på Torp, Gressvik og Østsiden har livets rett i det lange løp. Lokalbefolkningen må først og fremst avgjøre dette.
Og kanskje er det slik at bomring og fortettingsstrategi – tross alle innvendinger og kritiske bemerkninger – faktisk kan være det løftet Fredrikstads utkanter trengte? I så fall vil det være en velsignelse i forkledning.
JJ-bio-NY