Herold

Et landskap med arr kan bli et prosjekt som bringer mennesker og landskapet sammen, avdekker historiene som ligger begravd i bakken, og skape ny identitet og tilhørighet. Odda kan vise verden hvordan små lokalsamfunn kan gå fra industri til økologi.

Thomas De Loof

Hardangerfjorden er kjent for sine bratte fjell, dype vann og vakre natur. I generasjoner har dette landskapet inspirert kunstnere og vært en del av vår nasjonale stolthet. Men bak det romantiske bildet finnes også en annen historie: elvene og fossene som symboliserte naturskjønnhet ble tidlig tatt i bruk som kraftige industrielle ressurser. Da vannkraften kom til Odda i 1906, startet en epoke med sterk industriell vekst.

I nesten hundre år var fabrikkene og kraften fra vannet selve grunnlaget for Oddas økonomi og identitet. Da karbid- og cyanamidfabrikken stengte i 2003, sto byen igjen med et stort, forurenset industriområde midt i sentrum. Jord som en gang var fruktbar, ble miljøforurenset og forseglet under betong og asfalt.

Men Odda er mer enn et gammelt industristed. Det er et landskap der natur og historie møtes – fjell, vann og spor fra industrien er tett sammenvevd.

Masteroppgaven «Et sted imellom - Omforming av Oddas postindustrielle landskap» viser at opprydding av miljøforurensing ikke trenger å være en teknisk prosess.

Den kan bli en del av byens liv.

Oddas fremtid ligger ikke i å slette sin industrielle fortid, men i å bruke den som grunnlag for noe nytt. Ved å samarbeide med naturens egne krefter – vannets strømninger, våtmarker og sesongvise oversvømmelser – kan jorda renses og ny natur få plass. Planter kan trekke opp eller binde miljøgifter, og til og med bryte ned skadelige stoffer. Slik kan naturen få tilbake sine funksjoner, samtidig som det skapes nye møteplasser for folk og nye forbindelser til fjorden.

Tiltakene foreslått i oppgaven følger sporene etter fabrikkene og de skjulte vannveiene, slik at historien om stedet fortsatt er synlige i Oddas fremtidige form. Stykke for stykke kan lokalmiljøet planlegge oppryddingen, systematisk og langsiktig, men fleksibelt nok til å tilpasses med tiden.

Hvorfor skal Odda gjøre det? Én ting er å rydde opp miljøforurensing, men det handler også om å skape et attraktivt Odda mellom hus og fabrikk for de som bor der og skal bo der i framtida. Dette kan skape felles prosjekter folk kan delta i med stolthet, og Odda kan utvikle kompetanse som hele Norge vil trenge i en grønn omstilling.

Restaurering kan være en folkelig, pedagogisk og økologisk prosess, og Odda kan bli en modell for postindustriell omstilling i Norge, ved å vise at et belastet landskap kan romme muligheter når vann, historie, lokalmiljø og økologi får forme det. Tar du muligheten, Odda?