Herold

I løpet av fem år har Eline Eriksdatter Lockert og Sondre Opgård blitt foreldre til fem barn.

*(Avisa Gaula): *Tilje er fem år, Odine fire, Silas snart to år og de sist ankomne, Malte og Milea, er seks måneder gamle.

Eline og Sondre er opprinnelig fra Storfjord i Troms. Familien på sju bor nå i Lefstadvegen i Melhus.

Da de bestemte seg for å få barn, hadde de ikke helt sett for seg at det skulle komme så mange på så kort tid.

– Jeg har fem brødre og mange søskenbarn og vokste opp med stor familie og slekt, sier Eline, opprinnelig fra Storfjord i Troms.

– Jeg fikk ofte høre at jeg kommer til å få mange barn selv, men det var jeg meget bestemt på at jeg ikke skulle ha. Sondre har fire søsken, og også vokst opp med mange søskenbarn, sier Eline.

Ikke planlagt

*– Var det planen at dere skulle få så mange barn på kort tid? *

– Det var overhodet ikke planlagt med så mange barn så tett, eller så mange barn for øvrig. Da vi ble gravid med Tilje på tampen av 2019, var det så langt fra planlagt. Vi hadde nettopp møtt hverandre. Vi møttes i slutten av september.

Eline husker enda dagen og datoen de fikk vite at de var gravide.

– Det var fredag 6. desember. Vi sto med en positiv graviditetstest i hånda. Det var aldri et spørsmål om å beholde eller ikke for noen av oss.

Tilje ble født i 2020. Hun var seks måneder gammel da Eline og Sondre fikk vite at hun skulle bli storesøster.

– Du kan vel si at Odine, som ble født i 2021, som er det eneste barnet vårt barn som er planlagt. Vi ville ha de tett, og det klaffet på første forsøk.

I begynnelsen av 2024, kom den første lillebroren, Silas.

– Han var ikke planlagt, men veldig velkommen.

Tre var nok – for en stund ...

Etter tre barn var de veldig klare på at de var ferdige, i hvert fall for en stund.

– Nå bestemte vi oss for at fokuset skulle være å ta vare på de vi hadde fått.

Det gikk imidlertid ikke så lang tid, før et nytt barn var på veg. Silas var bare et halvt år gammel.

– Jeg fornektet det totalt og tok ikke en test før jeg var ganske langt på vei. To streker kom til å bli så ekte. Jeg skjønte jo jeg var gravid, men å få det konstatert med en test utsatte jeg i lang tid. Selv om vi begge vet hvordan barn blir til, så var det en vanskelig tid med mange bekymringer og spørsmål.

Eline og Sondre stilte seg flere store og vanskelige spørsmål; «vi kan ikke få et barn til?». «Passer det med et barn nummer fire nå?». «Er dette galskap?».

– Hvilken avgjørelse tok dere da?

– Jeg bestilte time til abort da jeg ikke lenger klarte å sortere tankene mine. Jeg ønsket å få snakke med noen om dette. Jeg gråt fra vi dro hjemmefra til sikkert et kvarter ut i timen. Sondre måtte stå for pratinga, og på et tidspunkt sa han til sykepleieren «det her er nok ikke rett». Vi ble enige om å ta en ultralyd og ta det derfra.

Dobbel overraskelse

Overraskelsen skulle bli stor for trebarnsforeldrene.

– Like etter at hun hadde startet ultralyden sa hun «her er det to». Gråten min gikk til gråt og latter om hverandre. Så hører jeg Sondre si «de må vi jo beholde! Når får vi den sjansen igjen?». Så det gjorde vi. Valget var veldig enkelt. Tvillingene skulle vi ha.

– Si litt om hvordan de fem fødslene var?

– Første fødsel var planlagt keisersnitt siden hun lå i seteleie. Jeg var veldig heldig og var oppe og gikk og fungerte veldig fint idet bedøvelsen var ute av beina. Det ble en snakkis på barselavdelinga siden jeg var så pigg etter keisersnittet. De andre fødslene har vært vaginale fødsler, og de har alle vært veldig fine fødsler uten komplikasjoner. Også fødselen med tvillingene gikk knirkefritt, sier Eline.

Så for seks måneder siden var familien fulltallig. To voksne og fem barn. Livet hadde endret seg radikalt på få år for småbarnsforeldrene.

*– Si litt om en vanlig dag, organisering, når står dere opp for å bli ferdig med alt? *

– Nå som jeg er i fødselspermisjon står vi opp i sjutiden. Barna stelles i den rekkefølgen de står opp. Ofte må de eldste vekkes. Vi har kommet inn i en veldig god rutine der alt egentlig går på autopilot. Vi må kjøre til Flå barnehage og levere, så det blir litt kjøring, men det var eneste barnehage med plass til alle tre.

Fra nord til sør

I sommer bestemte Eline og Sondre seg for å flytte fra Nord-Norge til Trøndelag, nærmere bestemt til Melhus, så de søkte plass etter hovedopptak. Jentene begynte der 1. september og Silas hadde plass fra 1. november.

– Etter hvert som jeg er ferdig i permisjon kan vi nok ikke «dra oss» til sju. Jeg jobber hundre prosent og er hundre prosent student.

– Hvordan går forholdet når dere har så mange barn og så mye å gjøre i løpet av en dag? Er det muligheter til å få tid til å være kjærester?

– Det er klart at forholdet får vi ikke «vedlikeholdt» som vi ellers ville fått, men prøver å få noe kjærestetid på kvelden etter at ungene er lagt. Jeg har en samboer som er usedvanlig glad i å skru, og har alltid prosjekter på gang, så av og til må jeg avtale at vi kan ha en kjærestekveld. Nå som vi også har flyttet fra alt av nettverk og familie har vi enda færre muligheter for barnevakt for eksempel. Ikke at vi var de som brukte å ha barnevakt til barna nordpå heller. Vi skal klare alt selv vi, sta som vi er.

– Hva med forholdet til venner, trekker de seg unna og er redde for å forstyrre?

– Det skjedde noe med omgangskretsen vår etter vi traff hverandre og etter at vi fikk barn. Vi fikk mindre omgangskrets og folk trakk seg litt mer unna. Nå som vi har startet på nytt på ny plass må vi skape oss et nytt nettverk og ny omgangskrets. Det er ikke bare bare i voksen alder.

Eline og Sondre vet ikke av noen andre som har fått så mange barn på så kort tid.

– De vi kjenner har tre barn, men også de er tette i alder. For eksempel har to av mine brødre også fått barn i tett alder. Men vi kjenner ingen som har så mange, så tett, som vi har.

Utfordringer

Eline sier at de flyttet fra Nord-Norge for å få det bedre.

– Målet og drømmen var å få det bedre for oss selv og for barna. Plassen vi bodde gjorde oss rett og slett syk. Vi hadde kjøpt hus på et lite tettsted i en liten kommune. Samboeren min fikk aldri en ny sjanse. Han er ung, men har levd et hardt liv før vi traff hverandre. I «alles» øyne var han for alltid rusmisbruker. Han ble rusfri februar 2019 og har vært det siden. Han gikk fra å ha vært nær døden så mange ganger til å ha samboer, barn, hus og hund og et liv som rusfri! Dette gjorde han på første forsøk. Det er det ikke mange som klarer, spesielt ikke når rusmisbruken har vært så betydelig som den var.

Det var en vanskelig tilværelse for Sondre.

– Dagen før vi møttes hadde han lyst å ende livet. Alt var mørkt. Det er veldig spesielt å tenke tilbake på. Dagen etter møttes våre veier og vi har vært sammen siden. Han har en mørk barndom og har opplevd ting barn aldri skal oppleve. Ingen grep inn, enda de visste. Det har satt sine spor og han må leve med det resten av livet.

I 2023 fikk Sondre diagnosen kompleks PTSD (posttraumatisk stresslidelse).

– Vi har stått i mye nordpå. Det var mange usanne og alvorlige rykter mot oss. Utfrysing fra det lille samfunnet. Til slutt var bare det å gå på nærbutikken en kamp fordi folk hvisket og stirret. Vi måtte ta et valg for oss, og for barna våre. Vi solgte huset og flyttet til Trøndelag. Siden har vi ikke sett oss tilbake. Vi har rukket å få det veldig fint her på Melhus.

Planen videre

Planen videre for familien er ikke helt klar. En ting er imidlertid helt sikkert.

– Planen videre innebærer ikke flere barn i hvert fall! Nå skal vi ta vare på de vi har. De skal følges opp i mange, mange år. Og hver alder har jo sine utfordringer. Så skal de helt sikkert begynne på fritidsaktiviteter etter hvert. Når vi har fått de så tett tror jeg det er helt riktig av oss å trykke på bremsa nå, sier Eline Eriksdatter Lockert og Sondre Opgård.