Herold

Det strømmer på med positive meldinger om mulighetene for fred i Ukraina. Men sannheten er at avstanden mellom partene er milevid.

Onsdag fastslår Vladimir Putin at Russland med sikkerhet vil nå sine mål med krigen i Ukraina. Han sier at de vil «befri sitt historiske land med militære midler» om Ukraina og Vesten ikke går med på Moskvas krav i forhandlingene.

Putins uttalelser står i kontrast til at både USAs president Donald Trump og den tyske bundeskansleren Friedrich Merz hevder at freden aldri har vært nærmere siden fullskala krigen startet i februar 2022.

Det positive er at amerikanerne for første gang er klare på at USA vil engasjere seg i sikkerhetsgarantier for Ukraina. Det skal ikke lenger herske tvil om at amerikanerne vil reagere militært om russerne igjen angriper Ukraina.

Samtidig er alle, inkludert Volodymyr Zelenskyj, enige om at Ukraina ikke kan bli NATO-medlem i uoverskuelig fremtid.

Men det er det vel strengt tatt ingen som har regnet med heller.

Samtalene mellom Trump-utsendingen Steve Witkoff, Ukrainas president og europeiske land har nok vært fruktbare, men derfra til fred og avtale er veien fortsatt veldig lang.

Det er ingenting som tyder på at Russland vil godta de kravene som kommer. Den russiske viseutenriksministeren har allerede rukket å avfeie at Russland vil gi seg om Donbas-området.

Samtidig har Zelenskyj gjort det like klart at Ukraina aldri kommer til å anerkjenne Donbas som russisk.

Det hjelper ikke at partene som har møttes i Berlin er «90 prosent enige» når det kanskje viktigste stridsspørsmålet fortsatt ikke er løst: Amerikanerne skal fortsatt kreve at Ukraina trekker seg tilbake fra de delene av Donbas som de fortsatt kontrollerer.

Det er selvfølgelig ikke aktuelt.

For det første: Da vil Russland få «motorvei» mot Kyiv.

For det andre: Det vil være et hån mot alle ukrainske soldatene som gjennom flere år har stått imot de russiske angrepene her – og mange har falt.

For det tredje: Det er en merkelig og farlig logikk om det angripende landet skulle få en større bit av nabolandet enn de faktisk har klart å okkupere.

Russerne vil heller ikke godta at det skal komme soldater fra NATO-land på ukrainsk jord.

Men en ukrainsk styrke på 800.000 soldater, med gode leveranser av våpen og utstyr fra Europa og amerikansk etterretning og lufthjelp, kan kanskje fortsette å stå imot russerne?

Vi aner dessverre ikke hva Donald Trump og Steve Witkoff sier til Vladimir Putin og russerne. Witkoff har tilsynelatende et minst like nært forhold til russerne som til ukrainerne.

Trump liker nok fortsatt Putin, selv om han ikke uttaler seg like kritikkløst som før.

Og ikke minst: Trump er opptatt av at handelen mellom USA og Russland igjen skal blomstre.

Likevel skal USA true med nye sanksjoner. I det siste har det vært mest snakk om mer handel, men Bloomberg melder onsdag at det skal være snakk om nye sanksjoner dersom Putin ikke sier ja til fredsavtalen.

Uansett: Økonomien er viktig for Kreml. Putin vil ikke ha protester fra folk som blir misfornøyde over fallende levekår.

I Moskva sitter Putin og hans menn og ønsker ingen fred. De gjør det ganske bra på bakken, og har ingen planer om å gå tilbake på noen av sine krav. Krav som i praksis handler om en ukrainsk kapitulasjon og å avstå store landområder.

Utenriksminister Sergej Lavrov går aldeles vill i et intervju der han snakker om at Europa er «forent under nazi-flagget» og nok en gang fører krig mot Russland, på samme måte som Hitler og Napoleon har gjort tidligere.

Men det glir rett inn i det russiske narrativet om at Europa bruker Ukraina som en «stedfortreder» i en krig mot Russland og alt som er russisk.

Derfor er håpet om fred dessverre ikke så stort som vi kan få inntrykk av når vi hører europeiske ledere.