Herold

Det er minst en milliard grunner til å takke politikerne for årets budsjett til vern av skog – samtidig som vi minner om hvor mye som gjenstår for å løse miljøkrisa.

Det er ikke hver dag man får oppleve at en idé man lanserte for over tjue år siden faktisk blir virkelighet. Som skogbiolog har jeg brukt store deler av livet på å kjempe for vern av naturskogen – og i 2003 foreslo jeg for første gang at politikerne burde sette av en milliard kroner til frivillig skogvern i statsbudsjettet. Siden da har miljøbevegelsen, skogeierne, naturforskerne og jeg gjentatt kravet – sikkert en milliard ganger til sammen.

*I årets budsjettenighet mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG har drømmen vår blitt oppfylt: Statsbudsjettet gir over en milliard kroner ekstra til vern av skog. Jeg tviler på at noe annet budsjettvedtak vil bety så mye for så mange skapninger, fra skogeierne som vil verne, til alle oss som elsker skogen – og de over 25.000 ulike artene som hittil er funnet i norske skoger. *

Størstedelen av de utrydningstruede artene i Norge lever i skogen, og mange av dem er helt avhengige av gamle og døde trær. Slike trær er naturens leilighetsbygg, fulle av skjulte rom og liv. Bare i ett hult eiketre kan det finnes 1500 ulike arter – og like mange individer som i Oslo by. Når naturskogen hogges, forsvinner disse hjemmene. Fuglekasser er et plaster på såret, men ikke en løsning. Naturskogen har døde trær i alle fasonger og stadier, akkurat slik naturen har planlagt det.

Mange spør hvorfor miljøbevegelsen og forskere maser om vern av naturskog. Svaret er enkelt: De truede artene sliter fordi vi mangler gamle og døde trær, og slike trær finnes bare i skoger som har sluppet unna flatehogst og utbygging. Dessverre er det ikke mange slike skoger igjen. Når naturskogen forsvinner, mister artene mat, bolig og leveområde. Over 6000 arter i Norge er avhengige av døde trær – ikke bare fugler, men alt fra insekter til lav og sopp. Derfor er det så viktig å bevare naturskogen.

*Foreløpig kjenner vi bare en brøkdel av alt skogen skjuler. Som skogbiolog får jeg ofte «Amazonas-følelse» når jeg er ute i intakt naturskog – det er rotete, spennende og fullt av overraskelser. Norge har et stort mangfold av skogtyper, fra regnskog langs kysten til sjeldne edelløvskoger og kalkgranskoger. Hver skogtype har sine egne arter, og mange av dem kan bare overleve akkurat der. Forsvinner skogen, forsvinner også innbyggerne. *

Til tross for politiske mål om å verne ti prosent av skogen, og internasjonale avtaler om tretti prosent, har skogvernet gått i sneglefart. Det har tatt mange år å få gjennomslag for å øke skogvernbudsjettet. Ofte har det gått i rykk og napp, og mange naturskoger har gått tapt fordi det ikke har vært penger til å verne dem. Men de siste årene har skogeierorganisasjonene og miljøbevegelsen funnet hverandre, og sammen krevd en milliard kroner til skogvern. Det har virket: I fjor var budsjettet på én milliard, i år er det økt til én og en halv milliard. Det gir oss mange nye naturreservater, til glede for truede arter, skogeierne og turgåere.

*Skal vi takle natur- og klimakrisen, trengs stabile og forutsigbare midler til miljøvern år etter år, ikke bare enkeltseire. Vi må opp i tempo for å verne både skog og andre naturområder, gjennomføre miljøvennlig skogbruk i skogområdene som ikke vernes, og ta vare på døde trær der vi bor og ferdes. *

65 prosent av skogene våre er allerede flatehogd, og Norge har forpliktet seg til å verne mye mer enn årets budsjettenighet gir rom for. Skogeierne står i kø for å verne, og forskerne har kartlagt hvor naturskogen finnes. Nå må regjeringen levere raske vedtak og rettferdige erstatninger. Dersom vi jobber raskt, får naturskogen det den trenger mest: Tid. Da vil den gi oss rike naturopplevelser, folkehelse, karbonlagring og yrende liv i retur – verdt langt mer enn den milliarden vi investerer.

Dette er siste skogspalte, takk for følget! Jeg fortsetter å skrive om skog i Nationen etter jul, følg meg gjerne videre der.