Herold

I knapt noe annet tidsrom har Norge og Norden satt et så sterkt preg på verdenshistorien som i vikingtiden. Så hva skulle være mer verdensarv her til lands enn nettopp de viktigste funnstedene fra denne epoken?

Med sine vidstrakte åkre omgitt av lave høydedrag byr landskapet i Slagendalen på lite av den dramatikken som i stor grad trekker turister til Norge. Til gjengjeld finner vi her åstedet for ett av verdenshistoriens mest spektakulære arkeologiske funn: Oseberghaugen, der et vikingskip med to kvinners gravkammer ble avdekket sommeren 1904. Både dette og Gokstadskipet havnet etter hvert i Vikingskipshuset på Bygdøy, som snart vil fremstå som et mye større og mer moderne museum og trolig gi disse verdensattraksjonene den presentasjonen de fortjener.

Om det enn kan forstås at man ville stille ut to slike nasjonalskatter i landets hovedstad, burde de etter vårt syn heller ha blitt stilt ut i umiddelbar nærhet av funnstedene, slik at publikum kunne sett skipene i miljøene de hørte hjemme i. Men slik gikk det nå ikke, og uansett er det ikke lenger mulig å flytte skipene tilbake. Vi har til gjengjeld fått et levende og morsomt miljø rundt Vikingodden her i Tønsberg, der folk kan oppleve vikingskip på en helt annen og vel så spennende måte. Samtidig er gravhaugene viktige kulturminner fordi det er her du kan oppleve noe av den geografiske og kulturhistoriske konteksten rundt funnene, selv om mye også er forandret i deres nære omgivelser.

*Nå vurderer Riksantikvaren om syv norske gravsteder fra vikingtiden skal søkes opptatt på Unescos verdensarvliste. Foruten Oseberghaugen og Gokstadhaugen gjelder det bl.a. Borrehaugene. I så fall vil et langvarig arbeid fra Vestfolds side for å fremme nettopp vikingarven som kulturhistorie, lokal identitetsbærer og turistattraksjon bære frukter. Unesco er FNs underorganisasjon for å fremme utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. Å havne på dens verdensarvliste vil bety både internasjonal oppmerksomhet og formodentlig også større ressurser til å løfte vikingtidsminnene ytterligere og drive arkeologisk og historisk forskning rundt perioden. *

Det er fremdeles mye vi ikke vet om vikingtiden. Men store deler av Europa ble preget av nordboernes oppdagertrang, utvandringslyst og handelsvirksomhet, av brutale herjinger, men også noe mer: Det engelske ordet «law» – «lov» – stammer fra norrønt språk. For mange skandinaver bidro møtet med samfunnene på De britiske øyer og på kontinentet også til at deres egne land ble mer moderne stater og trukket inn i den kristne sivilisasjon.

Vikinger var involvert i dannelsen av den første russiske staten i det vi nå kjenner som Ukraina. Vikinger seilte til Middelhavet og ga det franske landskapet Normandie dets navn. Vikinger la under seg øyene vest i havet, og var de første europeere som beviselig satte sin fot på det nordamerikanske fastland. Med all respekt for de andre norske bidragene som allerede er inne på verdensarvlisten, er denne tiden og minnene om den viktigere verdensarv enn noe annet vi har. For Riksantikvaren bør beslutningen om å søke være enkel.