Herold

Onsdag ble det organisert demonstrasjon foran Rådhuset, der elever fra blant annet Reinen skole stilte opp med plakater og kamprop. Kommunestyret skulle behandle de foreslåtte kuttene på neste års budsjett, og demonstrasjonen viste sin misnøye med over 50 millioner i kutt i skolen.

Gunnar Wilhelmsen (Ap), Pål Julius Skogholt (Sv), Markus Akselbo (H) var blant de politikerne som møtte demonstrantene. Alle var enige i at kommunen er i en alvorlig økonomisk situasjon.

Ingen av dem kunne love å skjerme skolen.

De skilte seg heller ikke særlig ut mye på plassering av ansvar for kommunens alvorlige økonomiske situasjonen - alle peker på regjeringen.

Opposisjonen er selvsagt også sterkt kritisk til styringen til Gunnar Wilhelmsen (Ap). Men alle mente at regjeringen måtte bevilge mer penger til kommunene.

Utfordringen er at kommunesektoren fremstår med uutømmelige behov, som ikke kan løses kun gjennom stadige økninger i bevilgninger.

Man har forsøkt. Uten at resultatene viser seg.

Den siste fireårsperioden har vært preget av en betydelig økning i overføringer fra stat til kommune. Det har ikke vært nok. I realiteten har de økte bevilgningene blitt spist opp av blant annet eksterne faktorer som rentehevinger, og voldsom prisvekst.

Kommunesektorens interesseorganisasjon, KS, har gjentatte ganger advart om et økende "forventningsgap", mellom det som forventes av kommuner og fylkeskommuner og det som er mulig å yte med de ressursene som er tilgjengelig.

Selv med ekstra milliarder rapporterer kommunene at de fortsatt mangler milliarder for å unngå kutt i velferdstjenester.

Regjeringen har vist en vilje til å bevilge mer penger, men den politiske linjen i 2025 tyder på at vi går mot en tid hvor kommunene må prioritere hardere. Selv om milliardene legges på bordet, og ekstra milliarder også kom på plass i budsjettforliket med samarbeidspartnere på Stortinget, er signalene fra regjeringen en kald dusj.

Det politiske fokuset flyttes nå fra vekst og visjoner for samfunnsbygging i kommunene, til effektivisering og strukturelle endringer for å møte eldrebølgen.

Det er vanskelig å forklare til barna utenfor Rådhuset. Men stadig mer av pengene i samfunnet vårt vil fremover bli brukt på deres besteforeldre.

Et sentralt politisk signal i 2025 er behovet for at kommunene må vri ressurser fra barn og unge over til eldreomsorg som følge av demografiske endringer.

Alt er ikke helt håpløst, heldigvis. Det er blant annet lagt planer for å redusere statlig detaljstyring og byråkrati for å øke det lokale handlingsrommet, men det er et langt lerret å bleke.

Kommuner kan for så vidt miste noen av de tjenestene de i dag tilbyr sine innbyggere gjennom den kommende helsereformen eller kommunekommisjonens arbeid.

Enkelte helsetjenester kan ende opp med å bli flyttet til spesialisthelsetjenesten, for eksempel.

Men det vil medføre et tap av oppgaver, og kompetanse som kommunene heller ikke er interessert i.

Trygg styring i møte med tøffe prioriteringer

Mørketid for kommuneøkonomien

Nytt budsjett for kommunen