Herold

Bjørn Album, født 28. desember 1947, gikk bort 3. oktober 2025. Han var nestor i Bærum Jeger- og fiskerforening, og hadde minst en finger og en fot med i de fleste aktiviteter fra lerdue- til jakt- og viltstell, jegeropplæringen og i styret. Han satte derfor tydelige spor etter seg. Bakgrunnen for det store engasjementet som han viste kom trolig mest fra genuin interesse for jakt og fiske, men også fra solid erfaring gjennom mange år.

• Les alle dødsannonser her

Jeg traff ham i 1991 og ble ordentlig kjent med ham etter å ha blitt medlem i samme elgjaktlag, hvor han var jaktleder. Jakta begynte i mai/juni hvert år med rydding av skytefelt og utplassering av nye, eller opprusting av eldre, jakttårn. Alt utført på dugnad. I jakta ble plassering av skyttere gjort så rettferdig som mulig, og det samme med deling av eventuelle elgfall. Både dugnaden og gjennomføringen av jakta og deling av utbytte førte selvsagt til sterkt samhold i gruppa. Bjørn var raus og stilte både møterom og kjølerom til rådighet for hele jaktlaget, og når tiden var inne også stor kjøttkvern, beinsag og plass til deling og stykning av utbyttet. Hans gode erfaring førte til at de beste delene av slaktet ble ivaretatt på en god måte.

Det var en gang tvil om det var en stor kalv eller ei lita ku som var skutt. Da kom det godt med at Bjørn visste at tannkanalen på elgen først lukket seg etter første leveår. Han trakk da ut en fortann og trakk en tråd igjennom tanna og påpekte at dette var en kalv. Dette ble hengt på elgskallen som dokumentasjon på at vi hadde felt lovlig dyr. Vi hørte aldri noe fra viltnemda, selv om det er tvilsomt om dette fremgikk av deres manual for bestemmelse av kalv.

I de senere år ble kontakten opprettholdt gjennom foreningsarbeid og en fast ukentlig møtedag på skytebanen. Her ble det mer kaffe og skoleboller fra Kirsten, og mindre skyteaktivitet i godt kameratskap men med mange viktige innspill i samfunnsdebatten.

Bjørn var åpen om sykdommen og i starten så det ut til å gå bra, men sykdommen forverret seg. Det var likevel uventet å få meldingen om at Bjørn var gått bort så fort.

Tankene går i første rekke til Kirsten, og til øvrig familie.

Jeg lyser fred over Bjørns minne.

Per Kirkesæther