Herold

Nok et budsjettinnlegg fra Helge Værland - denne gangen til "høyrehøyre".

Vi lever i en tid i verdenshistorien hvor proteksjonisme, nasjonalisme og radikale strømninger mot ytre høyre får sin renessanse. Det blir stadig mer stuerent – både fra «left, right and center», ser det ut til. I dag har vi fått en særlig påminnelse gjennom vår viktigste allierte: USA. Europa er i panikk, og vet egentlig ikke hva de skal gjøre. De kryper, de bønnfaller, de gjør store innrømmelser og de hyller til og med en amerikansk autokrat, om det føles tjenlig. Hmfr.

Hvorfor denne storpolitiske introduksjonen? Jo, fordi det handler om oss. Risør, Gjerstad, Vegårshei, Tvedestrand og Åmli. Og alle andre. Risørs politikere, for eksempel, skjønner ikke at forskning, kunst og kultur har noen betydning. Jeg nevner forskning spesielt, fordi dette er en av målsettingene for Agder fylkeskommune regionplan. Innenfor kunst og kultur, mener jeg. Og ikke bare det: Agder skal ha den største andelen av kunstnere utenfor Oslo.

Diktatorskolens første bud

*Sammen med mantraet «krig er fred!», er det første man lærer på Diktatorskolen at kunst, kultur og forskning er noe dritt. Det vil si, hvis du har en favorittsyssel eller kunstnerisk fetisj, kanskje ballett – eller basketball, kan du gjerne dyrke dette og bevilge store summer. Det bestemmer du selv. Hvis du har all makt, vel å merke. Forskning er bare viktig om den gir umiddelbar profitt. Det er ikke vits i å forske hvis vi ikke er hundre prosent sikre på at det kommer noe ut av forskningen. Derfor må næringslivet bestemme hva det skal forskes på. De vet hva som kan gi profitt. Kvikt. De vil dessuten ha forskningen gratis. *

Poenget er at det sittende autokratiet til enhver tid må bestemme hva som er god forskning, kunst og kultur. Det kalles personlig frihet. Hvorfor har vi ellers styresmakter og politikere? Det er selvsagt de som skal bestemme hva vi skal elske, dyrke og hegne om – og hva vi skal tjene penger på.

Lysene slukkes, millionene uteblir

Alt dette har ytre høyrepartiene i Risør tatt til seg. Derfor: I morgen, torsdag 18. desember 2025, slukker Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre lyset til kunst- og kulturbyen Risør. For godt. Det betyr trolig at Risørs kunstnere i fremtiden kan se langt etter regionale og statlige midler. I Risør utgjør kunst og kultur et sted mellom 100 og 150 årsverk, hvis vi regner forsiktig. Da har vi ikke tatt inn all den indirekte verdiskapingen. Den er svært betydelig.

Bare fra Kulturdirektoratet ble det i år bevilget midler til Risørkunstnere og kulturinstitusjoner til en samlet verdi av omkring fem millioner kroner. I tillegg kommer regionale midler, men som dessverre nå utsettes for store kutt. For å utløse regionale og statlige midler, er prosjektene ofte helt avhengige av kommunal støtte. Det er som et pyramidespill. Stiller kommunen opp, kommer fylket etter, og dermed er veien kortere inn til den statlige pengesekken. Dette har Kunstparken fått merke tydelig. Fordi kommunen ikke vil putte penger i potten, vil heller ikke fylket. Jeg har opplevd det selv. Også da fylket sviktet, og som dermed lukket døren til statlige midler via Riksantikvaren.

Risør risikerer med andre ord å gå glipp av millioner av kroner i året som kunne ha vært benyttet til å utvikle kunst og kultur, både som næring, utforskning og samfunnsbygger – og kanskje fått kunst- og kulturbyen på fote igjen.

Næringsvennlighetens uutholdelige letthet

Samtidig åpnes et nytt kapittel i Risørs historie. Risør By AS skal tilføres nye midler og krefter. Næringssjefen blir nå trolig direktør for aksjeselskapet. Riktignok kuttes 50 000 kroner av de årlige midlene fra kommunen, men verdien av å flytte en kommunal stilling rett inn i aksjeselskapet er langt større, selvfølgelig.

*Men det er ikke Risør By AS som er den største satsingen. Det er fritidseiendommer, sekundærboliger og feriegjester. Ja, de sekundære skal nå bli det primære. De siste skal bli de første, om du vil. Her skal alt legges til rette for at stadig nye mennesker får tilgang Risør kommunes vakre natur og kulturmiljø. Koste hva det koste vil. Risør har fått friheten tilbake ved at boplikten ble fjernet ved et kupp, som kjent. Nå kan jeg bekrefte at flere som tidligere har vært folkeregistrert i Risør for å oppfylle boplikten og dermed også bidratt med sårt trengte skatteinntekter, har meldt flytting. *

*Det er mer lønnsomt, selvfølgelig. *

For dem.

Dugnadsånden skal redde oss

Og slik skal vi fortsette å bygge en robust og bærekraftig kommune. Færre inntekter og kutt i offentlige tjenester rettes opp med en god porsjon dugnadsånd. Dugnaden, eller frivillighetstyranniet, som jeg kaller det, skal heretter være den viktigste innsatsfaktoren for verdiskaping, vekst og velstand. Hånd i hånd med de andre borgerlige partiene, Rødt, Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

Den nye blomsterpotten

*En ting skal den til enhver tid sittende ordfører og varaordfører ha: De har vært svært dyktige til å dele ut blomster til eldre i kommunen som fyller år. Ja, mengden av blomsteroverrekkelser er blitt så stor at budsjettrammen til blomsterinnkjøp nå skal økes betraktelig. Derfor opprettes en ny blomsterpott på 80 000 kroner årlig. Pengene kommer fra det raserte kulturbudsjettet, vil jeg tro. *

*Imaginær blomsteroverrekkelse *

Det er vanskelig å finne noen saker som bør gi ytre høyrepartiene ros. Derfor velger jeg å gi min imaginære og kostnadsfrie blomst til næringssjef Einar Brønlund. Han har nemlig klart å endre metoden for å utvikle næringstomter, som både er mindre miljøskadelig og rimeligere. Han vil droppe flatsprenging og dumpe fyllmasse i det utryddingstruede myrlandskapet. Han har forstått at myrer er avgjørende for økosystemet. I tillegg ser han at det er fullt mulig å bygge uten å sprenge vekk enhver ujevnhet på jordoverflaten. En byggeskikk Risør alltid har benyttet seg av. Vi tilpasser oss terrenget.

Den dynamittelskende byen

*I sin tid foreslo en Risørborger å sprenge vekk Urheia. Hvorfor? Jo, da ville Risør sentrum fått morgensolen tilbake. For få år siden var Risørs politikere villige til å sprenge vekk Hollenderskjær for å gjøre plass til et ruvende leilighetskompleks i sentrumskvartalet. Sprengningen kunne gjøres med «kirurgisk presisjon», ble det hevdet. Da var det godt at vi hadde regionale kulturmyndigheter som satte foten ned. *

Dessuten, ytre høyrefløy: Humor, herunder satire og sarkasme er viktig å verne om i en verden hvor både ytringsrommet og ytringsfriheten stadig trues. Det mener jeg på ramme alvor.