Herold

Helge Værland har sendt følgende leserinnlegg før budsjettbehandlingen torsdag.

*Risør har neppe vært en mer erkekonservativ by enn i dag. Rødt, Arbeiderpartiet og Senterpartiet utgjør i dag høyrefløyen i politikken, mens Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre representerer den ytre høyreflanken. Og med sistnevnte parti som det mest ytterliggående av dem alle. *

Om få timer skal politikerne vedta et budsjett på flere hundre millioner kroner. Slik det ligger an til, ønsker ingen partier å styrke kommuneøkonomien. Rødt vil innføre et særdeles usosialt kutt i eiendomsskatten. De tenker altså mer på de som har egen bolig enn de som ikke har. Pussig. Nei, hårreisende.

Arbeiderpartiet subsidepakke

I tillegg har vi et Arbeiderparti som i bunn og grunn ikke ønsker noen endringer. Slik konservative partier har for vane. Dette stadfester de blant annet ved at de vil fortsette den kommunale subsidieringen av handelsstanden. Eller Risør By AS, som de heter i dag. Dette var i sin tid en fusjon mellom Risør Handelsstandsforening og Gårdeierforeningen. Kommunen gikk etter sterkt press inn med midler, men klar tilbakemelding om at dette var midlertidig. Risør By AS måtte påregne å klare seg selv i fremtiden. Risør kommune skulle bare være fødselshjelper. Har Arbeiderpartiet glemt dette?

Partiet har med sitt forslag fredet Risør By AS for mange år fremover. Ja, Ap vil vel strengt tatt ikke kutte i det hele tatt. I beste fall symbolsk.

Kunst og kultur som dugnadsprosjekt

Arbeiderpartiet lovet ved forrige valg at de skulle være garantisten for kunst og kultur. Nei, de er selvsagt ikke i dag i posisjon til å vippe flertallet fra ytre høyre, men de er ikke engang i stand til å argumentere for hvorfor kunst og kultur er viktig for samfunnet, lokalt, regionalt og nasjonalt. De har tydeligvis ikke forstått hvilken samfunnsbyggende kraft kunst og kultur representerer: Intellektuelt, sosialt og økonomisk, for eksempel.

De har dessuten fått overbevist de radikale ytre høyrekreftene om at Einar Gerhardsens metode bør tas i bruk igjen: Dugnaden. Alle samfunnsoppgaver kan i bunn og grunn løses gjennom dugnad. Ikke minst kunst og kultur. Kunst- og kulturarbeidere, tror Arbeiderpartiet, er som sultne småfugler i desember. Da er det bare å dele ut noen frø eller henge ut et nek, og vipps kvitrer fuglene lystig igjen. De trenger ikke mer enn det for å underholde oss.

Dette står også forklart i økonomi- og handlingsplanens katekismedel. Der snakkes det om at frivilligheten stadig blir et viktigere trinn på «innsatsstigen». Ja kanskje frivilligheten til slutt utgjør alle trinnene?

Kunststipend med boplikt

Jo, Arbeiderpartiet har forsiktig ymtet frempå at kunststipendene må videreføres, men til samme lave nivå. I løpet av alle de årene kunststipendet har blitt delt ut, har beløpet kun blitt justert to ganger. Dette i seg selv gjør at stipendet stadig er blitt mindre interessant og relevant for kunstnere. Det tror jeg alle forstår: 230 000 kroner i året, med boplikt (sic!) og leieutgifter til atelier i Kunstparken, er ikke akkurat veldig lukrativt. Ærre´ mulig?

*En gang i året har Risør kommune invitert til Kulturnatt. Kommunen betaler for gildet. Det vil si: I form av noen stusselige honorarer til kunst- og kulturarbeider som legger kolossalt mye arbeid i prosjektet. Kulturnatt er først og fremst en gavepakke og en ren subsidie til utestedene. Hvorfor bidrar ikke bransjen selv? *

Uforståelig. Hvis dette prosjektet har verdi for utelivet, burde de ha arrangert og betalt det selv. Basta.

«Jaså, du skal tjene penger?»

Et lite eksempel på Arbeiderpartiets manglende interesse for profesjonell kunst og kultur, var da jeg i 2023 utga to jubileumsaviser. Gratis til folket. Avisene ble delt ut på ulike arenaer i byen, på offentlige arenaer, i forretninger og på utsteder, men også direktelevering i postkasser. Under en slik leveringsrunde på et utested, fikk jeg se noen kjenninger og tenkte jeg kunne levere aviser til dem direkte, der de satt rundt bordet. En av dem var en tidligere politiker fra Arbeiderpartiet. Jeg fikk et surt blikk fra vedkommende, og straks falt disse ordene falt: «Jaså, du skal tjene penger på dette, altså!»

Tenk om jeg hadde tjent penger på det! Det skulle tatt seg ut! Sannheten var at jeg hadde produsert en gratisavis – uten å tjene en eneste krone. Det ble dessverre til slutt et tapsprosjekt, men hvor 5000 aviser ble revet bort, heldigvis. Det var i hvert fall en verdi i seg selv.

Når Oslo innfører boplikt

At hverken Arbeiderpartiet eller Rødt utfordrer kommunen i spørsmålet om eiendomsskatt for fritidseiendommer, er oppsiktsvekkende. Boplikten vil de i hvert fall ikke snakke om. Det er foruroligende i en tid hvor selv sterke krefter i hovedstaden begynner å se behovet for boplikt. Jeg var i Oslo i helgen, og ble fortalt at du kunne risikere å bo uten naboer i et stort eiendomskompleks i Bjørvika. Leilighetene var solgt, men ingen bodde der. De var bare investeringsobjekter fra både nordmenn og oligarker fra andre land.

Slik er det blitt. «Og verre skal det bli», for å sitere Hans Geelmuyden.

Forsiktig skryt til slutt

Likevel må vi gi skryt til ett av de borgerlige partiene: Senterpartiet. De klarte det umulige og fikk stanset en temmelig kraftig nedbygging av urørt natur i forbindelse med en utbyggingssak. At det var Sp som var selve krumtappen i dette, er nesten ikke til å tro. Normalt er dette et parti som er mer enn villige til å foreta flatehogst hvor det måtte være og til hvilket som helst formål.

Derfor: Bravo, Senterpartiet!