Herold

Innlegget fra norsklæreren som skrev om nynorsk i Romerikes Blad 16. desember, trenger noen korrigeringer.

Det stemmer ikke at norske skoleelever har hatt opplæring i begge de norske skriftspråkstandardene (bokmål og nynorsk) siden jamstillingsvedtaket i 1885. Innføringen av obligatorisk sidemålsstil til examen artium skjedde først i 1907, etter vedtak i Stortinget.

Protester mot samnorsk

Gjennom (første halvdel av) 1900-tallet var et sentralt mål for den norske språkpolitikken at de to skriftspråkene riksmål og landsmål (fra 1929 bokmål og nynorsk) skulle normeres med utgangspunkt i tilnærming «på folkemåls grunn». Det var denne tilnærmingspolitikken som på 1950-tallet utløste protester, blant annet gjennom etableringen av Foreldreaksjonen mot samnorsk.

Nynorsk trenger kjærlighet – ikke en egen norskkarakter

På egne premisser

Det er Stortinget som fastsetter den norske språkpolitikken, mens Språkrådets oppgave som fagdirektorat er å følge opp denne politikken på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Derfor var det selvsagt også Stortinget, ikke Språkrådet, som i 2002 (og ikke i 2005, som det hevdes i innlegget) gjorde enstemmig vedtak om at bokmål og nynorsk skulle normeres på egne premisser, det vil si uten tilnærming som mål.

I framstillinger av nyere norsk språkhistorie er det likevel samstemthet om at tilnærmingslinja i praksis ble forlatt med Stortingets vedtak om endringer i bokmålsnormen i 1981.

Virkningsfulle tiltak

Stortinget vedtok i 2021 vår første helhetlige norske språklov. Loven omfatter alle språkene Norge har et særlig ansvar for (norsk, samiske språk, norsk tegnspråk og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romanes og romani), og den vektlegger likestillingen mellom de to norske skriftspråkene bokmål og nynorsk.

Norske offentlige organer har etter lovens formålsparagraf ansvar for å bruke, styrke og utvikle norsk, og loven understreker det særlige ansvaret for å «fremje nynorsk som det minst brukene norske skriftspråket». Hvordan skal dette ansvaret forvaltes? Her må alle deler av offentlig sektor finne gode og virkningsfulle tiltak.

Karakterdrap neppe svaret

Det er vanskelig å se for seg at å fjerne sidemålskarakteren i norsk i seg selv vil bidra til sterkere vektlegging av sidemålet i norskfaget og styrking av elevenes kompetanse i begge de norske skriftspråkene.