Herold

Gjennomsnittlig kjøpesum for landbrukseiendommer i fritt salg har økt med 150 prosent siden 2009. Bygdeungdomslaget mener prisveksten kan snus innenfor dagens lovverk og politikk.

Oppsummering 'Kort oppsummert'

SSB er ute med nye tall for landbrukseiendomsmarkedet. Ett av hovedfunnene er at prisveksten der, i gjennomsnitt, faktisk har økt langt mer enn på boliger.

Prisene rett til værs

Oversikten viser følgende:

• Gjennomsnittlig kjøpesum for landbrukseiendommer i fritt salg økte med 150 prosent fra 2009 til 2024.
• I samme periode har gjennomsnittlig kjøpesum for omsatte boliger på eid tomt økt med 114 prosent.
• Der kjøper oppga landbruk som hovedformål med kjøpet, var gjennomsnittlig kjøpesum 3,8 millioner i 2024. Median kjøpesum var 2,6 millioner.

– Denne prisutviklingen er med på å underbygge problemstillingen vi har sett: At det er vanskelig for unge som ikke er fra gård, men som ønsker å kjøpe gård, å komme inn i næringa, sier leder i Norges Bygdeungdomslag (NBU), Sigrid Heringstad, til Bondebladet.

– Det er mye vanskeligere å få kjøpt gård nå

SSB mener lovendringer er en del av bakteppet for at prisveksten har vært så mye større på landbrukseiendommer:

«Noko av forklaringa ligg i endringar i konsesjonsregelverket. Sidan det er forskjell i kva type eigedomar som omsetjast eitt bestemt år, vil ikkje statistikken gje eit heilt korrekt bilete av prisutviklinga», skriver SSB.

I 2017 ble arealgrensa for priskontroll for bebygde landbrukseiendommer hevet fra 25 til 35 dekar fulldyrka/overflatadyrka jord. I tillegg ble regelen om priskontroll på rene skogeiendommer fjernet. Det samme ble den for bebygde eiendommer med mer enn 500 dekar produktiv skog. Disse endringene førte til en reduksjon i antall eiendommer underlagt priskontroll, påpeker SSB.

– Forutsigbarhet viktigst

– Ser NBU behov for å styrke dagens konsesjonslovgiving for å dempe prisveksten?

– Det viktigste er at vi får unge til å ta over gårder, og at de faktisk vil drive dem. Vi ønsker ikke en strukturendring der de unge som vil drive, ikke har mulighet til å kjøpe gård, og et jordbruk der det bare blir igjen store driftsenheter. Kanskje trengs en kombinasjon av politisk vilje og tilskudd. Vi må passe på at prisutviklingen ikke løper helt løpsk, sier Heringstad.

I den nå utgåtte Hurdalsplattformen het det at regjeringa ville «oppretthalde odelslova, jordlova og konsesjonslova som rammeverk for eigedomspolitikken i landbruket, men gjennomgå eigedomslovgivinga for å sikre eit levande landbruk i heile landet.»

Ap-regjeringa styrer etter eget partiprogram for 2025-29, og der er formuleringen: «Det er behov for å sikre grunnlaget for fremtidig matproduksjon gjennom et sterkt jordvern og konsesjonslovgivning som sikrer produksjonsgrunnlaget for fremtiden».

Sitat Sigrid Heringstad

– Vi må se handling

– Hvorvidt gjør dagens konsesjonslovgivning dét?

– Loven er med på å sikre at de som faktisk vil drive, skal få kjøpe gård. Det er viktig. Ap sier at det er viktig å sikre produksjonsgrunnlaget for framtida, men da må de også vise politisk vilje til å satse på rekruttering til yrket. Vi må se handling. Noe av det viktigste for unge er forutsigbarhet og at det ikke er store svingninger i inntekten mellom år, sier Heringstad – og fortsetter:

– Vi må videreføre den jordbrukspolitikken som er ført de siste fire åra, men i tillegg er det viktig med satsing på velferdsordninger og økt lønnsomhet i jordbruket. Videre tror jeg det er viktig med utdanning og at vi når ut til folk som ikke er fra gård, men som er interessert i å lære mer.

De siste åra er det blitt mange flere unge bønder. I 2024 var 22 prosent av norske bønder under 40, ifølge SSB. Dessuten har snittalderen gått ned. Siden 2022 er det blitt 1300 flere bønder under 40. Dermed er prosenten unge bønder per 2024 den høyeste på 20 år.

Tomme bruk florerer

SSBs nye tall viser også at nær en av fire norske gårder nå er uten bosetting. Man ser fraflyttede gårder i nesten alle kommuner. SSB skriver at «en god del» av disse eiendommene trolig blir brukt som fritidsbolig.

Samtidig er det store forskjeller mellom fylkene i andelen landbrukseiendommer med bolig, men uten fast bosetting. Aller høyest andel finner vi i Nordland: 42 prosent.

– Hvordan vurderer du regjeringas innsats for å få opp bosettingen på landbrukseiendommer i nord?

– Dette er en kjent problematikk. Vi er ikke kommet i mål når så mange bruk står tomme. Det handler ikke bare om den totale norske matproduksjonen, men om vår totale beredskap. Man må fortsette med å differensiere tilskudd til bønder i nord. Videre må beredskapstilskuddet til nordnorsk matindustri innrettes på en slik måte at infrastrukturen faktisk styrkes.

– Mye vanskeligere nå

Henrik Berg Kløvstad (19) har et ønske om å få kjøpt seg gård i Ringsaker i nærmeste framtid. Men prisutviklingen på landbrukseiendom bekymrer.

Kløvstad bor i Brøttum i Ringsaker, hvor foreldrene hans har et bruk. Det skal søsteren hans, som nå er 23, etter hvert overta. I dag er det kun grasproduksjon der, men søsteren har planer om å starte opp med ammeku.

For egen del er Kløvstad nå i den fasen at han bygger seg opp egenkapital og sonderer det lokale landbrukseiendomsmarkedet.

– Jeg har i mange år vært avløser på et lokalt ammekubruk, liker å drive med dyr, og liker å styre min egen hverdag, forteller han til Bondebladet når vi spør om hans motivasjon for å gå inn i næringa.

19-åringen jobber i dag som mekaniker, og driver dessuten i et maskinfirma. Slik bygger han opp mer egenkapital. Ønsket er å drive med melk eller ammeku.

At prisnivået på landbrukseiendom har økt kraftig, kjenner han seg godt igjen i.

– Det er mye vanskeligere å få kjøpt gård nå. Det er ikke lett for den vanlige mann å komme seg inn på markedet. Og når man er kommet i gang, blir gjerne budsjettet trangt. Man må vise til at man har drift til å dekke investeringer, påpeker han.

19-åringen forteller om at det lokalt nå er to gårder ute for salg. Og det har de ifølge Kløvstad vært i over ett år nå. Årsaken er høyt prisnivå.

For egen del ser han for seg å på et tidspunkt starte opp med et lite bruk, og heller bygge seg opp etter hvert. Sin egen kapitalsituasjon vil han ikke uttale seg om.