Herold

Historien gjentas så ofte at den oppfattes som en sannhet.

Vinteren er over oss, og det betyr gjerne dårligere luftkvalitet i byene våre.

Heldigvis har luftkvaliteten blitt bedre i de senere årene, noe flere mener skyldes den stadig økte andelen elbiler. Historien gjentas så ofte at den oppfattes som en sannhet.

*Problemet er at dette ikke stemmer. *

Ikke elbilenes fortjeneste

Forbedret luftkvalitet i europeiske byer skyldes først og fremst strengere europeiske utslippsstandarder for kjøretøy (Euro 5 og Euro 6), som blant annet har gitt en dramatisk reduksjon i de giftige NOx-utslippene.

For Norges del er også mindre og bedre vedfyring samt færre piggdekk på topp-tre-listen over årsaker til bedre luft.

Ikke elbilene.

Jo da, det er en korrelasjon med fremveksten av elbiler og bedre luftkvalitet i byene, men ikke en kausalitet (årsak).

Å gi elbilene æren for renere luft er på linje med «hemline-indeksen» på 20-tallet. Dette var teorien som antydet at skjørtelengden stiger eller synker sammen med aksjekursene.

Dette kunne nok sammenfalle i tid, men hadde ingen reell årsakssammenheng.

Spredning av skrøne

Et eksempel på hvordan denne skrønen spres fra elbil-landet Norge er er den amerikanske dokumentaren fra CNBC: «How Norway Built An EV Utopia While The U.S. Is Struggling To Go Electric» fra 2024.

*Den norske elbilpolitikken og den norske elbilforeningen får skinne uimotsagt i dokumentaren. *

Eneste antydning til kritisk tenkning er et intervju med statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Ragnhild Sjoner Syrstad, som kommer med en bemerkning om at politikken kanskje kan ha gitt flere biler på veiene med de problemene det medfører.

Elbilenes overvektsproblem

Elbilens stadig økende miljøproblemer skyldes i stor grad elbilens overvektsproblem.

Både med hensyn til produksjonen av råmaterialene som kreves til batteriene og bilene, med den voldsomme gruveutvinningen og gruveavfallet (1000 tonn per elbil) som følger med dette, men også med hensyn til bruken.

*En elbil veier gjerne et halvt tonn mer enn en tilsvarende fossilbil, eller dobbelt så mye som en vanlig familiebil for 10–15 år siden. *

Hva betyr det?

Mer dekkslitasje, mer veistøv, mer mikroplast og mer giftige partikler i luft og vann.

Alarmerende tall

En rapport fra Imperial College London i 2023 viser hvorfor dette er særdeles alvorlig.

Partiklene inneholder kreftfremkallende polyaromatiske hydrokarboner, tungmetaller som sink og bly, hormonforstyrrende stoffer, mikroplast og andre kreftfremkallende kjemikalier.

Mikro- og nanopartiklene ender i lufta, vi puster, i vannsystemene og fjordene våre – akkurat der de gjør størst skade.

I Danmark står nå slik «ikke-eksos forurensning» fra dekk- og veislitasje for hele 65 prosent av partikkelforurensningen fra veitrafikken. Det er dramatisk.

Bildekk «dreper» miljøet

Og det stopper ikke der.

Partikler fra dekkene vil havne i blodet vårt, i cellene våre og akkumuleres i næringskjeden.

Analyser viser at bildekk er den største kilden til mikroplast i Oslofjorden. Det har vi visst i mer enn ti år, uten å gjøre noe som helst med det.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=70923

Elbilparadokset

Det paradoksale er at mens eksosutslippene har stupt, så har altså utslipp fra dekk, bremser og veislitasje blitt den dominerende kilden til helsefarlige partikler i byene våre.

*Elbilen forsterker den delen av forurensningen ingen vil snakke om, og den norske elbilpolitikken fortsetter å gi oss mer av alt vi egentlig ikke ønsker oss. *

Dette året kommer elbilsalget til igjen å sette nye rekorder med det etter hvert gamle salgstrikset fra bilbransjen og elbilforeningen, godt hjulpet av politikere som fortsetter med subsidiepolitikken:

Kjøp nå, for neste år blir det dyrere. Den historien har vi hørt før, og imens fortsetter prisene å falle.

Så lenge vi fortsetter å måle den norske «suksessen» i antall elbiler, ikke i faktisk miljøgevinst, kommer både byluften og fjordene våre til å tape.

I tillegg skyver vi enda større problemer over til fattige land som betaler den høyeste prisen.

Vi behøver en ærlig og opplyst debatt, ikke flere glansbilder.

Debatt nyhetsbrev