Herold

Flere steder har bygget arenaer som gjør det trygt å tenke nytt og skape vekst, Halden kan hente inspirasjon derfra før vi kutter oss inn i mindre handlingsrom

Takk for responsen på mine to tidligere innlegg om retning og inntekter i Halden. Det kommer tydelig frem i samtale med andre innbygger og som vi kan lese i avisen at mange deler bekymringen for at Halden er i ferd med å bli en kommune som går baklengs inn i fremtiden.

En by kan ikke vokse gjennom å redusere tilbud, fjerne møteplasser og svekke attraktiviteten for barnefamilier. Når flere stemmer peker samme vei er det et tegn på at noe viktig er i ferd med å skje. Vi ser konturene av noe større som handler om noe mer enn enkeltvedtak.

Den handler om hvem vi ønsker å være.

Det er i slike situasjoner en kommune må spørre seg selv hvordan verdier faktisk skapes. Det holder ikke å si at kommunen må spare penger. Alle skjønner at økte kostnader og reduserte inntekter må håndteres.

Spørsmålet er hvordan vi møter det.

Skal vi kutte oss frem til et minimumsnivå, eller skal vi investere i å gjøre Halden til et sted som flere faktisk vil være en del av og bidra til?

Næringslivet kjenner denne balansen godt. En bedrift kan effektivisere seg i hjel dersom den ikke samtidig bygger noe nytt.

Vekst kommer aldri fra reduksjon alene, og kommuner er ikke annerledes enn selskaper på dette punktet. Attraktivitet er en investering, ikke en utgift.

Det var dette som lå bak tanken i mine første innlegg, og det er her jeg mener Halden står ved et veiskille.

For mens skoler legges ned, større bedrifter flytter administrasjon til Oslo fordi det er vanskelig å få kompetansen hit, og nye boligfelt knapt legges ut, mister vi mer enn kapasitet og struktur.

Vi mister retning.

Vi mister evnen til å fortelle hvorfor man skal satse her, og når retningen forsvinner mister også næringslivet tryggheten det trenger for å investere og vokse.

Det er denne tryggheten vi må gjenreise.

For å forklare hva jeg mener, vil jeg gå tilbake til et prosjekt jeg selv ledet i Sverige, sammen med Lindholmen Science Park og Göteborg & Co.

Det gir et bilde av hva Halden kunne hatt, ikke fordi vi skal kopiere det, men fordi vi må forstå hva slags prosesser som skaper fart, samarbeid og verdiskaping.

Kållandsö-prosjektet var i utgangspunktet enkelt å beskrive, men krevende å løse.

Kållandsö, som ligger i Västra Götalandsregionen, sto fast i det som ofte kalles stille forfall.

De hadde kulturarv, natur, historie og dyktige aktører, men manglet en struktur som gjorde det mulig å utvikle området til noe bærekraftig.

Det var mye ressurser, lite retning, og ingen måte å samle næringslivet rundt fremtidige valg. Resultatet var at alle gjorde litt hver for seg, og potensialet lå uforløst.

Oppgaven vår ble å skape en digital tvilling, men ikke som en pen kopi for markedsføring.

Digitaliseringen var bare verktøyet.

Det viktige var å gi næringsaktørene et trygt sted å feile. Vi utviklet en matematisk presis versjon av hele øya, men det var først da vi koblet på gamification at det tok av.

Da kunne en restaurant, en opplevelsesaktør, en kulturarrangør eller en håndverker gå inn i Kålleverse og teste idéene sine digitalt.

De kunne se hvordan trafikk og bevegelsesmønstre endret seg, hvordan folk reagerte på nye løsninger, hvor flaskehalsene oppsto og hvor verdiene økte.

De kunne prøve dristige grep, gå konkurs i det digitale og lære mer på tre timer enn man ofte gjør på tre år.

Det ga rom for å være modig. Alt dette ble dokumentert i prosjektet, som igjen viser tydelig hvordan simulering og lek skaper innsikt og trygghet før økonomisk risiko tas i virkeligheten.

Se video av prosjektet her.

Det som overrasket aktørene mest var at feil ble ufarlige. Når du vet at du kan prøve igjen, våger du helt andre ting. Resultatet var at innovasjon ble en del av hverdagen, ikke en teoretisk øvelse.

Den store bonusen var at tvillingen også kunne blitt en digital destinasjon for publikum, men det var ikke den viktigste gevinsten.

Hovedpoenget var at den ga næringslivet et sted å samarbeide, eksperimentere og planlegge. På Kållandsö manglet de en motor. Den digitale tvillingen ble motoren.

Her er likheten med Halden. Vi har mer å bygge på enn Kållandsö noen gang hadde. Vi har festningen, fjorden, kanalen, teknologimiljøene, de kreative miljøene, festivalene, industrien, høykompetansemiljøet på Remmen, nærheten til Sverige, kulturen for å skape ting selv og en historiefortelling få andre byer kan matche.

Men vi mangler det Kållandsö valgte å skape: en felles struktur der aktører kan se helheten før de investerer. Halden har ressurser, men mangler rommet som gjør ressursene om til verdi.

Det er dette jeg mener når jeg sier at Halden ikke kan kutte seg frem til fremtiden.

Vi må skape en motor som gjør det mulig å tenke nytt, bygge sammen og tørre mer.

Når administrasjon flyttes til Oslo fordi kompetansen ikke vil hit, er det ikke bare Oslo som er mer attraktiv. Det er Halden som ikke har gjort nok. Vi må tørre å innrømme det. Attraktivitet er ikke flaks, attraktivitet er struktur, vilje og retning.

Vi trenger ikke en digital tvilling som Kållandsö, men vi trenger samme mekanisme.

Et sted der næringsliv, utdanning, kultur, teknologer og innbyggere kan teste nye ideer, forstå konsekvenser og bygge felles identitet.

Det kan være digitalt, fysisk eller en hybrid. Det viktige er at det gir trygghet, innsikt og samarbeid. Når Halden mangler initiativ, mister vi ikke bare muligheter, vi mister også evnen til å lære av hverandre.

Vi står nå i en tid hvor skolene står i fare for å miste sin lokale forankring.

Næringslivet mister de sterkeste fagmiljøene til Oslo.

Tilflyttingen står stille.

Kommunestyret diskuterer drift mens inntektsgrunnlaget faller.

Samfunnsøkonomi er enkelt på dette nivået.

En kommune tjener penger på skatter, arbeidsplasser, boligbygging, attraktivitet og aktivitet.

Når disse inntektene svekkes, svekkes alt. Derfor må vi spørre: Hva er det Halden vil være kjent for? Ikke i et slagord, men i praksis.

Her er mitt forslag til startpunkt:

Halden må bli kommunen der det er trygt å teste store ideer.

Der man skaper rom for samarbeid fremfor sektorstrid.

Der kultur ikke bare betyr arrangementer, men kreativ næring som skaper reelle arbeidsplasser.

Der skolene ikke bare handler om struktur, men om attraktivitet for familier, og der næringslivet ikke sitter på hver sin tue, men tør å diskutere framtiden sammen og med kommunen.

Vi kan gjøre det Kållandsö gjorde, men på haldenskt vis.

Om vi vil.

Til slutt.

Nedgangstider belønner dem som tør å være modige, tydelige og samarbeidsorienterte.

Dette gjelder ikke bare politikerne, det gjelder alle oss som bor her.

Hvis Halden skal vokse igjen, må vi velge retning.

Den beslutningen kan ingen kutte seg frem til.

Den må tas.