Herold

Angående Julepresangen fra Skien kommune til beboere og ansatte ved Melum bo- og service senter.

«Vi har aldri gjort det før, så veien blir til mens man går».

Dette sitater er fremsatt av leder i «Utvalg for Helse og Velferd» om omstillingene i helsesektoren i Skien kommune og er blitt sitert i Telemarksavisene. Det beskriver en situasjon der de må finne løsninger underveis i en omstillingsprosess som ikke tidligere er gjennomført.

Hvis vi bruker dette bildet med** veien** helsesektoren i Skien kommune har startet på, er det flere ting jeg vil kommentere:

For å bygge *veien *dere ønsker, skal dere fjerne et hus som står i veien for dere (Melum bo-og servicesenter).

Dette er ikke et falleferdig hus du kan bruke «bulldoser» for å fjerne. Det er et hus med «sjel» og som er bygd for å ivareta mennesker som av en eller annen grunn ikke klarer seg hjemme. Helt i tråd med intensjonen i gaven fra Alma og Olaf Roligheten (ga fri grunn til bygging).

Denne «Sjelen» gjennomsyrer all aktivitet og pleie i dette hjemmet, der det legges opp til aktiviteter og hygge for at alle skal trives. (se ukesrapporter fra hjemmet)

Det oppleves som skremmende at «vegbyggingen»/*endringene *berører om lag 120 pasienter og 240 ansatte.

Alle vil oppleve utrygghet ved en sånn omrokkering /flytting. Og alle vil ha dette hengene over seg nå til jul. Dette blir siste julen med alt.

Litt av en julepresang!

Verst er det for pasienter, som skal fjernes fra et trygt sted der de er i kjente omgivelser og med kjente ansatte rundt seg. Hvor mange av disse vil ligge i «grøftekanten» etter at dere har gjennomført «veibygginga»?

Hvor er empatien? Har dere hjerte av stein?

Dere har koblet inn pårørende til å bistå med flyttingen fordi det oppleves som tryggere for beboerne.

Ja, men hvordan tror dere de pårørende har det inne i seg når de må bidra til å fjerne en gammel /syk mor/far /slektning fra trygge og gode Melum bo- og servicesenter til en ny usikker boplass med nye ansatte og forholde seg til?

Kunne dere bygd veien utenom Melum bo- og servicesenter, for å spare disse belastningene for pårørende /beboere/ ansatte?

Har dere tenkt konsekvenser i forhold til sykefravær etter denne omlegginga?

All undersøkelse og praksis understreker at et trygt og godt arbeidsmiljø, med klare arbeidsoppgaver og tilstrekkelig antall ansatte til å ha tid til å gjøre en god jobb, reduserer sykemeldingene. Da trives folk og ansatte stiller opp for hverandre. Hva blir resultatet av at 240 ansatte blir berørt?

Og hva med målet for denne «vegbygginga»? er det kun økonomiske resultater som teller? Eller er målet å dra alle helse og velferdstjenester så nærme sentrum som mulig, selv om mange eldre og syke syntes det er helsebringende å bo i landlige omgivelser?

Og hva med «eldrebølgen» som snart ruller over dere. Når Reidun på 102 år må sitte i kø sammen med 30 andre som også venter på sykehjemsplass, begynner denne «veien» til Skien kommune og bli ganske «humpete»

Skien kommune burte ta et «veimøte» - bygge videre på det dere allerede har og bruke de ansatte som konsulenter i stedet for dyre eksterne, med kun økonomi for øyet!

Jeg tar med noen ord av FRANTZ FANON fra På Barrikadene:

«Om byggingen av en bro ikke øker

innsikten hos de som arbeider med den,

skal broen ikke bygges. Befolkningen

kan fortsette med å svømme eller ro

over elven. Broen bør ikke slippes ned i

fallskjerm, den bør ikke legges ned i

landskapet av en overnaturlig makt,

men må tvert imot vokse ut av

menneskenes muskler og hjerner. Og

naturligvis trengs det kanskje ingeniører

og arkitekter, av og til utelukkede

utlendinger, men partiets ansvarlige på

det lokale plan må være med, slik at

teknikken trenger inn i befolkningens

hjerner, slik at broen i alle detaljer og i

sin helhet oppfattes og aksepteres. Det

enkelte samfunnsmedlem må tilegnes seg

broen. Bare da blir alt mulig»

Jeg har ennå ikke snakket med et menneske (og det er ikke få!) som ikke synees nedleggelse av Melum bo- og servicesenter er både trist og «hull i hodet» og helt uforståelig!