Herold

Nok en gang fortviler naboer over kattekolonien i Fredrikstad. – Denne saken er så stygg og har pågått så lenge, at den ikke lenger kan kastes mellom instanser og fraskrives ansvar.

(Fredriksstad Blad) Det står i et ferskt brev til kommunen, som er signert flere av naboene på boligfeltet i Fredrikstad.

Fredriksstad Blad har omtalt den såkalte kattekolonien en rekke ganger.

rull start

– Aldri opplevd lignende

Mette Kvaleng er nestleder og frivillig i Dyrebeskyttelsen Norge Fredrikstad og Omegn.

Dette er den mest spesielle saken hun har vært borte i siden hun startet i Dyrebeskyttelsen for 16 år siden.

– Jeg har aldri opplevd lignende, sier hun til avisa.

Siden november 2021 og frem til oktober 2024 har Dyrebeskyttelsen hentet rundt 150 katter fra adressen.

Kvaleng anslår at 70-80 prosent av kattene de har hentet ut, har måttet bli avlivet på grunn av helsetilstanden.

Hun har kommet ut av tellingen, men tipper at de har vært hos katteeieren over hundre ganger de siste årene.

Ifølge Kvaleng gjør kvinnen i boligen det svært krevende for dem å fange inn kattene.

Nå har ikke Dyrebeskyttelsen besøkt kattekolonien på et år.

– Ikke fordi saken er glemt, men fordi vi dessverre har ekstremt mye å gjøre hele tiden. Det kan ikke være vårt ansvar å fange kattene, det må nesten være opp til de som faktisk får lønn fra staten, mener hun.

Her henter Mette ut katt nummer 121 fra kattekolonien

• Fredriksstad Blad har kontaktet kvinnens forsvarer for å forsøke få hennes versjon av saken. Denne henvendelsen har vi ikke fått svar på.

En lang sak

Da Mattilsynet var på tilsyn hos kvinnen i desember 2021, avdekket de så graverende forhold, blant annet akutt fare for liv og helse, at de besluttet at kvinnen måtte kvitte seg med kattene.

Mattilsynet og politiet igangsatte avviklingen samme dag, og i løpet av få dager hadde de fanget 130 katter.

"Vi vurderer at lidelsene du har utsatt kattene for har pågått over lang tid og at spesielt de kattene som har oppholdt seg inne i boligen har utviklet så alvorlige helseproblemer at de ikke kunne leve videre, men måtte avlives for å unngå videre lidelse", står det i begrunnelsen til Mattilsynet.

Politiet og Mattilsynet slo til mot kattekoloni – hentet ut flere titalls katter

Men da politiet sjekket huset et års tid senere, fant de både kattemat, senger og flere andre kattegjenstander.

I juni 2022 fattet Mattilsynet et vedtak om aktivitetsforbud for kvinnen.

Men dette forbudet var katteeieren ikke enig i.

Tapte i retten

For da politiet og Mattilsynet var på stedet igjen i april 2023, fant de både kattemat, kattebur, kattesenger og kattesand i boligen, som politiet beslagla.

Den gang fant de ikke katter inne i boligen, men observerte katter i hagen.

De fant også tepper med kattepels på, kasser med katteavføring, og det var plassert ut vann og kattemat både inne i boligen og utenfor.

Kvinnen nektet heller ikke for at hun hadde katter på dette tidspunktet.

Hun gikk til retten for å beholde katteutstyret – hvor hun i februar i år ble dømt for å ikke ha etterkommet pålegget fra Mattilsynet.

Ifølge henne var kattene som barn, og hun var derfor pliktig til å gi de mat når de kom til henne, står det i dommen fra tidligere i år.

Grovt brudd på dyrevelferdsloven

I tingretten ga Mattilsynets veterinær og inspektør, som hadde vært der på tilsyn tilbake i 2021, en beskrivelse av et dyrehold ute av kontroll og katter med store lidelser.

Veterinæren beskrev kattene som uhåndterlige, og at de var sky, redde og hissige.

En rekke av kattene måtte avlives umiddelbart på grunn av sykdom, skader og gemytt.

I boligen ble det også målt høye verdier av ammoniakkgass, noe Mattilsynet så i sammenheng med øyeskader og luftveisskader som flere av kattene hadde.

Mange av dem hadde også skader i form av brukne tenner og tannkjøttbetennelse.

Katteeieren tapte altså saken i tingretten i år, og retten mente at hun over tid grovt har brutt dyrevelferdsloven som gjelder dyrenes miljø, tilsyn og stell.

Der ble hun dømt for å ikke ha etterkommet vedtaket fra Mattilsynet

Kvinnen måtte dermed akseptere inndragningen av katteutstyret.

Kontaktet ordføreren

Naboene i boligfeltet har tidligere fortalt at kattekolonien har vært så til bry at de ikke har kunnet bruke egne uteområder fordi dyrene legger igjen både avføring og urin overalt.

Kattene skal også ha kloret opp lakken på flere biler, laget støy om natten og generelt vært en enorm belastning for naboene på feltet.

I fjor sommer var naboene så fortvilet over situasjonen at de sendte et brev til ordføreren i Fredrikstad.

– Vi tar kontakt med deg i håp om å bli hørt og om å få hjelp. Dette fordi vi ikke lenger vet hvor vi skal henvende oss, skrev de.

Men til tross for at flere instanser har vært inne i saken gjennom flere år (se faktaboks), har ikke katteproblemene avtatt.

Kvinnen har ikke ønsket å kastrere eller sterilisere kattene, og de formerer seg raskt.

Dette er noen av tiltakene som har vært forsøkt for å stanse kattekolonien

– Helt ute av kontroll

I oktober i år kontaktet den samme naboen igjen Fredrikstad kommune. Brevet er signert et titalls innbyggere i gata.

Selv om mange katter er hentet ut opp gjennom årene, har bestanden eskalert igjen, ifølge naboene.

Smartembed for https://www.f-b.no/api/graff/v1/component/markert-dokument?id=431526

Nå ber de om at kattekolonien stanses, med bakgrunn i Folkehelseloven § 16.

Smartembed for https://www.f-b.no/api/graff/v1/component/markert-dokument?id=431568

Naboen forteller at de, nok en gang, har måttet innføre forbud for barna sine mot å bevege seg på gressplenen på deres egen tomt.

Dette fordi kattene ikke er friske og det er diaré overalt på plenen. Det er mark i bæsjen og de kan ikke risikere at barna deres får i seg dette, står det.

Smartembed for https://www.f-b.no/api/graff/v1/component/markert-dokument?id=431574

Smartembed for https://www.f-b.no/api/graff/v1/component/markert-dokument?id=431577

– Vi ønsker å belyse at dette er en horribel situasjon for dyrene og for alle oss som bor i dette. Saken faller mellom flere stoler, der ingen instanser virker å se sitt ansvar til å faktisk rydde opp i dette, sier naboen til Fredriksstad Blad.

Dette sier kommunen

Ingvill Marie Moen-Jeppesen er konstituert fagansvarlig for miljø i Fredrikstad kommune.

– Det siste i saken nå er at vi har sendt en henvendelse til Mattilsynet og politiet, sier hun til FB.

Denne ble sendt 12. november. Der skriver hun og kommuneoverlegen at de har mottatt flere henvendelser om at katteholdet er økende igjen.

Kommunen har nå anmodet om at Mattilsynet og politiet iverksetter tiltak.

– Vi mener det er naturlig at videre oppfølging ligger hos dem. Det er Mattilsynet og politiet som har virkemidlene og myndigheten til å følge opp saken, sier Moen-Jeppesen.

– Det vi vurderer har mest effekt nå, er at de går inn og fjerner katter. Det har ikke vi myndighet til.

Kommunen kan sende brev og pålegge kvinnen å ha færre katter, forklarer hun.

Dette gjorde de i 2021, da kommunen bestemte at kvinnen måtte kvitte seg med 50 katter – uten at det skal ha hatt særlig effekt den gang.

– Det forutsetter jo at katteeiere vil rette seg etter pålegget vårt. I denne saken har det vært forsøkt flere ting, og det som hadde mest effekt var da Mattilsynet og politiet gikk inn sammen, kommenterer hun.

– Kan du skjønne frustrasjonen til naboene?

– Vi har forståelse for at de er frustrert, ja.

– Naboene ønsker at kommunen skal benytte seg av sanksjonsmuligheter til å stanse kattekolonien, med bakgrunn i innbyggernes helse og Folkehelseloven. Hvorfor benytter ikke kommunen seg av denne loven?

– Det er fordi vi ikke har hjemmel til å gå inn i hjemmet og fjerne katter, den myndigheten og de mest effektive virkemidlene ligger hos politiet og Mattilsynet.

– Hva hvis Mattilsynet ikke gjør noe nå?

– Det må vi ta stilling til da, eventuelt, sier Moen-Jeppesen.

Dette sier Mattilsynet

FB har sendt flere spørsmål til Mattilsynet. De sier at det er svært begrenset hva de kan si om katte-saken i Fredrikstad.

– Mattilsynet kan dessverre ikke kommentere denne saken nærmere. Vi har taushetsplikt i alle saker som gjelder private dyrehold, slik som de fleste saker om selskapsdyr eller sportsdyr – for eksempel hund, katt og hest.

Det sier Kjerstin Helene Kolvik Iversen, seksjonssjef for selskapsdyr og sportsdyr i Mattilsynet.

Dette er for å verne personopplysninger og sikre dyreeiers rettssikkerhet, forklarer hun.

– I saker som gjelder for virksomheter, som gårder med produksjonsdyr eller andre profesjonelle aktører, er regelverket annerledes. Her kan Mattilsynet gi langt mer informasjon, og publikum har i større grad rett til innsyn.

– Årsaken er at virksomheter er underlagt offentlighet på en annen måte enn privatpersoner, og hensynet til personvern veier ikke like tungt.

– Krevende saker

Avisen har sendt Mattilsynet flere konkrete spørsmål om kattekolonien, som hva som er status i saken og hva Mattilsynet gjør nå.

De kan seksjonssjefen altså ikke svare på.

– Hvor vanskelig er det å løse slike saker?

– Saker som omhandler store kattehold er krevende. Katter formerer seg raskt, og uten kastrering kan et lite antall dyr på kort tid utvikle seg til en omfattende populasjon. Dette gjør både håndtering og oppfølging utfordrende, sier Kolvik Iversen.

– Det er viktig at publikum som oppdager forvillede katter vet at dersom man gir en katt omsorg og skaper et avhengighetsforhold, for eksempel ved å gi den mat, påtar man seg omsorgsansvaret for dyret etter dyrevelferdsloven, fortsetter hun.

– Har dere hjemmel til å foreta ytterligere tiltak enn aktivitetsforbud?

– Dersom dyreholder ikke forholder seg til aktivitetsforbud, kan Mattilsynet melde saken til politiet, svarer hun.

Klaget til Statsforvalter

I september i år sendte naboen en klage til Statsforvalteren, på det han mener er manglende oppfølging av saken av Mattilsynet og Fredrikstad kommune.

Der ber han Statsforvalteren om å:

• Undersøke de to instansenes håndtering og oppfølging av saken
• Påse at Mattilsynets og politiets plikter etter dyrevelferdsloven følges opp
• Vurdere om kommunens miljørettede helsevern har forsømt sin plikt til å beskytte naboer mot helseskadelige forhold

Statsforvalteren svarer blant annet at de ikke har myndighet til å føre tilsyn med kommunens virksomhet etter folkehelseloven.

– Vi er kun klageinnstans for vedtak fattet etter miljørettet helsevern i folkehelselovgivningen. Vi kan derfor ikke vurdere saken, altså om vilkårene for pålegg er oppfylt, før det foreligger vedtak fra kommunen og kommunen har behandlet klagen, sier Statsforvalteren.

Naboen FB har vært i kontakt med savner at flere instanser går sammen for å løse problemet.

rull2