Herold

Arealkonfliktene i havet vil øke fordi næringer som sjømat, energi, forsvar, turisme og logistikk alle har store vekstambisjoner.

Blåkveite er en av de best betalte artene i norsk fiskerinæring. I høst har eksportprisen på fryst blåkveite vært på nærmere 100 kroner per kilo.

Chile er verdens nest største produsent av atlantisk laks, og rundt 25 prosent av den globale lakseproduksjonen skjer her. Flere aktører har i høst pekt på Chile som et vekstmarked framover.

Dagligvarehandelen er den viktigste salgskanalen for norsk sjømat. Økte fiskepriser og store prissvingninger er alt annet enn optimalt for denne salgs- og distribusjonskanalen.

England er ett av våre viktigste torskemarked, hvor produktkategorier som fish & chips og kjølte filetprodukter av torsk står veldig sterkt, til tross for en kraftig prisstigning.

Fiskeindustrien rammes hardt av kvotenedgangen for torsk, mens fiskeflåten blir berget av rekordhøye priser. Filetindustrien har det aller tøffest. I år vil eksporten av ferske torskefileter mer enn halveres. De som ikke har inntekter fra andre aktiviteter får det tøft.

Grunnkvotene i fiskerinæringen vil bli stadig mer verdifulle når strukturkvotene løper ut og skal refordeles fram mot 2032. Lukking av fiskeriene og struktureringen i fiskeflåten har vært og er avgjørende for å sikre en lønnsom flåte med attraktive arbeidsplasser.

Handelsbarrierer har på nytt blitt et tema i norsk sjømatnæring. I år har tilleggstollsatsen på 15 prosent fra Norge til USA fått mest oppmerksomhet.

India er fortsatt et marginalt marked for norsk sjømat. Til tross for at India er verdens mest folkerike land, er det eksportert sjømat for under 40 millioner kroner til India hittil i år, en nedgang på 30 prosent sammenlignet med i fjor.

Jamaica er ikke bare reggae-rytmer, men også ett av våre store marked for klippfisk av sei. Over halvparten av den norske seien går til produksjon av klippfisk.

Kyststatene må bli enig om en bærekraftig forvaltning av de pelagiske bestandene i Nordøst-Atlanteren. De kraftige kvotekuttene på makrell og kolmule kommer blant annet fordi kyststatene ikke blir enig om en bærekraftig fordeling av totalkvoten. Slik skal det ikke være.

Lakseproduksjonen i Norge vil øke med 10 prosent i år. Høyere slaktevolum har imidlertid senket prisene.

Makrellprisen har etablert seg på ett nytt og høyere nivå som følge av lavere kvoter, økt salg til de best betalende markedene i Asia, produktutvikling og framveksten av japanske restauranter utenfor Japan som drar med seg makrellen til nye marked og nye salgskanaler.

Nigeria er det største markedet for norsk sjømat i Vest-Afrika. Det er særlig eksporten av sild, makrell og sei, som har bidratt til å løfte eksportverdien sammenlignet med i fjor. Fryst sei og sild av små størrelser er billige proteinkilder for mange vestafrikanske forbrukere.

Omega 3 er en av flere grunner til å spise mer sjømat. Det bidrar blant annet til å senke blodtrykket og dermed redusere risikoen for hjerte og karsykdommer, i tillegg er det viktig for utvikling og bevaring av syns-, hjerne- og ledd-funksjoner.

Portugal er vårt viktigste torskemarked. Ingen spiser mer torsk enn portugiserne. Klippfisk og saltfisk dominerer den norske eksporten til Portugal.

Qrill, eller krill, vil bli en enda viktigere ingrediens i laksefôret. Nye marine fôringredienser er en forutsetning for videre vekst i den globale akvakulturnæringen.

Rekefisket er viktig for torsketrålerne. Fordi fangstvolumet har falt både i Canada og på Grønland, har norske fartøy kunne fisket mer reke uten at prisen har falt. Fangstvolumet i år har falt noe tilbake sammenlignet med i fjor, men er på nivå med 2022 og 2023.

Seiprisene var høye i første halvår, og har fortsatt å stige i andre halvår. Høyere priser på matvare og andre proteinkilder, særlig fjærkre, redusert tilbud av sei på grunn av dårlig fiske, og høyere priser på torsk er alle viktige forklaringer på prisveksten.

Teknologiutvikling har vært sentral for å øke lakseproduksjonen. Framover vil lukkede anlegg, nedsenkbare merder og havbruk til havs bidra til en ytterligere produksjonsvekst, sammen med økt produksjon på land.

Uer har blitt en stadig viktigere art for flere fartøygrupper. I år vil det bli eksportert uer fra Norge for en milliard kroner. Kina er vårt største marked foran Portugal, Japan og Spania.

Valutakursen har stor betydning for inntektene til og lønnsomheten i norsk sjømatnæring. Den svake kronen øker inntektene når eksportørene veksler om inntektene i utenlandsk valuta til norske kroner. Samtidig faller lønnskostnadene relativt til konkurrentene i utlandet.

Water eller vann er grunnlaget for all sjømatproduksjon, enten det er til havs eller på land.

X-faktor. Det dukker alltid opp nye faktorer som påvirker næringen, det vil skje også i 2026.

Yr.no og andre værmeldingstjener har vært viktig for å øke sikkerheten i norsk sjømatnæring de siste 150 årene. Fordi fiskeri- og havbruksnæringen er blant Norges farligste yrker, er det viktig med et enda større sikkerhetsfokus.

Zambia er det kanskje minste markedet for norsk sjømat. De siste årene har landet uten egen kyst kun importert noen få kilo norsk laks. Hittil i år er det ikke registrert noe eksport hit.

Ærlighet varer lengst, også i sjømatnæringen. Derfor er det viktig at all fisken som landes blir registrert. Det bidrar til å sikre et bærekraftig ressursuttak og like konkurransevilkår. Høye priser og lave kvoter gjør i øyeblikket torsken og makrellen mest utsatt.

Ørretproduksjonen i Norge blir rekordhøy i år. Våre største ørretmarked de siste årene har vært og er USA, Ukraina og Thailand. Verdien av ørreteksporten vil passere 7 milliarder morske kroner i år.

Ålefiske, eller fiske av ål, har vært forbudt i Norge siden 2009, med unntak av forskningsfiske. Bestanden er på et historisk og kritisk lavt nivå over hele utbredelsesområdet, og den negative utviklingen fortsetter.