Herold

Tromsø går inn i 2026 under den verste økonomiske krisen i kommunens historie. Aldri før har kommunen vært nærmere å bli satt under statlig administrasjon og det er tilfeldige engangsinntekter i form av utbytte fra kommunale selskaper som avgjør om Tromsø kommune havner på ROBEK eller ikke i 2026. Slik styrer man ikke Nord-Norges største kommune.

Da Gunnar Wilhelmsen var ordførerkandidat for Arbeiderpartiet var hans viktigste valgkampløfte å rydde opp i Tromsø kommunes økonomi. Nå etter 10 år med Arbeiderparti-styre og etter 6 år som ordfører er kommunen praktisk talt det vanlige folk ville kalt konkurs. Heldigvis kan ikke en kommune gå konkurs, vi kan bare bli satt under statlig administrasjon for manglende evne til å holde kontroll over egen økonomi. Skjer dette, vil Tromsø være den største og viktigste kommunen til noen gang å bli innlemmet i ROBEK.

Administrasjonens forslag til budsjett for neste år gir lite rom for nye tiltak og store satsninger. Budsjettet er stramt og hvis det skal gå opp, fordrer det at store kutt som fortsatt ikke er ferdig planlagt gjennomføres innenfor skole og helse- og omsorg.

*Samtidig som innbyggerne *i Tromsø skal få kutt i velferden i årene fremover øker også de rødgrønne skattebyrden for innbyggerne. Høyre vil aldri gå med på å be tromsøværingene om å lete i egen pengebok for å betale for kommunens manglene økonomistyring. Derfor fjerner vi de rødgrønnes eiendomsskatteøkning og gjør omprioriteringer i kommunens budsjett.

*Vi mener *at vi må tilbake til kjernen av kommunal drift og gjøre tydeligere prioriteringer av hva Tromsø kommune skal holde på med i fremtiden. Kommuneøkonomien fra staten blir ikke noe bedre i årene fremover og vi må i større grad skifte både fokus og økonomiske prioriteringer mot det som blir hovedutfordringen fremover, voksende behov innenfor helse- og omsorg.

Samtidig må vi klare å hjelpe flere elever til å fullføre skoleløpet med mindre ressurser enn i dag, og vi må samarbeide bedre med private aktører for å løse utfordringene vi har med vei, og vintervedlikehold.

Dette blir ikke lett, men det er mange kommuner som klarer å drifte mer effektivt enn oss allerede i dag, så vi skal klare det.

Men et skifte mot kommunal kjernedrift betyr også at noe vil prioriteres ned. Det blir mindre kommunale penger til kultur, byråkrati og andre prosjekter utledet fra rådhuset som ikke leverer direkte tjenester på kommunens viktigste velferdsoppgaver.

Dette vil kreve endring fra en kommune som har holdt på med mye. Men med fokus på kjerneoppgaver, et skifte til en JA-kommune i byutviklingspolitikken, i byggesaker og for næringsetableringer og mindre ressurser bundet opp i satsninger som staten eller private må ta ansvar for, kan Tromsø kommune snu utviklingen. Vi kan legge til rette for at det skapes langt mer i kommunen vår enn det gjør i dag, at det bygges mer, og at flere flytter til og etablerer seg her.

Skapes det mer, så skattes det også mer og slik kan vi bruke den vanskelige situasjonen vi nå står i til å skape en bedre, mer strømlinjeformet og bærekraftig kommune i fremtiden. Men er det noe de 10 siste rødgrønne årene har vist oss, er det at man får det ikke til med de som styrer kommunen i dag.